En del av forklaringen er at byggeteknisk forskrift ikke gjaldt på Svalbard før i 2012. Folk på Svalbard har heller ingen særlige incentiver til å spare energi, ettersom man betaler for fjernvarmen etter hvor stort hus man har, og ikke etter hvor mye man faktisk bruker.
I tillegg er det vanlig at arbeidsgiver sørger for boliger, og gjerne dekker oppvarmingskostnadene.
«Det er vanlig å regulere innetemperaturen ved å åpne vinduet framfor å justere på varmeovnene», skriver Thema og Multiconsult i sin rapport om fremtidig energiforsyning på Svalbard.
- Statkrafts konsernsjef: Hydrogen, sol og vind bør bli løsningen for Svalbard (TU Ekstra)
Bruker 40 prosent mer enn fastlandet
I dag kommer både strøm og fjernvarme på Svalbard fra Norges eneste kullkraftverk. Dette skal erstattes av en annen energiløsning, og fredag avholder Olje- og energidepartementet et innspillsmøte om temaet.
På oppdrag fra regjeringen har Thema og Norcolsult sett på en rekke alternativer. I rapporten trekker de fram gasskraft som den mest interessante løsningen.
I tillegg peker konsulentene på at Svalbard har et betydelig potensial for energisparing:
I rapporten viser de at fjernvarmebruken i Longyearbyen hadde vært over 40 prosent lavere om man hadde samme forbruk per kvadratmeter som på fastlandet. I absolutte tall tilsvarer det en reduksjon i energi til fjernvarme på over 28.000 MWh. Om vinteren bruker de over dobbelt så mye varme som fastlandet.
Tallet er korrigert for forskjeller i utetemperatur, og man har sammenlignet normal energibruk i bygg fra samme byggeår.
Bygget som brakkeby
– Longyearbyen er bygget som en brakkeby for gruva, og bærer preg av det. Det finnes bygg her som bare har vindsperreplater som isolasjon, sier Rasmus Bøchman som leder fjernvarmeforsyningen i Longyearbyen lokalstyre.
Han sier byggene opprinnelig var bygget for å vare like lenge som aktiviteten i den nærmeste gruva.
– Få har tanker om å være særlig lenge på Svalbard, ingen skal bygge og bo her i 50 år. Byggene preges av det. Det er stort sett store kommersielle og statlige aktører som eier byggene, noe som kan være både en styrke og en svakhet. De har jo gjerne større finansielle muskler, sier Bøchman.
Mangler termostater og energistyring
Flere bygg på Svalbard mangler styring av varmeanlegget, og det er i liten grad installert termostater til energistyring. Det finnes heller ikke målinger av tap i fjernvarmenettet. Fjernvarme er i bruk hele året på Svalbard.
.png){kind=logo}
Det skal i løpet av året utarbeides en varmeplan for Longyearbyen, og det er planer om å gå over til prising av varmeforbruk.
I tillegg til massiv bruk av fjernvarme, bruker byggene i Longyearbyen også mye strøm. Hvis strømforbruket ble redusert til samme nivå som på fastlandet, ville det være en nedgang på 15 prosent. I januar måned tilsvarer det nesten 800 MWh. Om elforbruket ble redusert til passivhus-nivå, ville det gå ned med 25 prosent.
- Modulbygg fraktes med skip: Her reises boligene som skal tåle Svalbards nye klima i 60 år
Glava vil isolere med ferdigelementer
.jpg)
Isolasjonsprodusenten Glava er blant aktørene som er med i nettverket Norge 203040, hvor flere av Norges største selskaper bidrar for å finne en utslippsfri energiløsning for Longyearbyen.
Direktør i Glava, Jon Karlsen, tror det er mulig å kutte energiforbruket med to tredeler:
– Vi har tatt utgangspunkt i det nye elementsystemet vårt, hvor man tar av kledningen og bruker ferdigelementer til å lage et nytt skall med vedlikeholdsfri ytterkledning. Om man gjør dette på både fellesbygg og boliger, bør man kunne kutte to tredeler av energibruken, sier direktør i Glava, Jon Karlsen.
- Har allerede satset på sol: Solbes byttet ut kull og diesel med solceller på Svalbard
Kortere byggetid
Han sier at det kalde været på Svalbard ikke er et problem. Karlsen vil ikke anslå noen pris, da elementsystemet fortsatt er i en pilotfase, men utgangspunktet er at det ikke skal være dyrere enn tradisjonell etterisolering.
– Det skal dessuten ha kortere byggetid, noe som er bra på Svalbard. Elementene vil kunne fraktes dit med skip på vanlige paller. Vi holder på med pilotbygg nummer to nå, så det vil nok gå litt tid før vi er i regulær produksjon. Først skal vi bygge flere piloter og gradvis automatisere den nye produksjonslinja, sier Karlsen.
– Systemet ble ikke utviklet med tanke på Svalbard, men fordi fastlands-Norge har 7-800.000 gamle boliger som det burde vært gjort noe med. Men det er jo en veldig synlig klimasak på Svalbard, der man fyrer med kull.
- Statsbygg klimasikrer frøhvelvet: – Vi har verdens øyne på dette prosjektet
