Forprosjekter, kontakt mot grunneiere, konsekvensutredninger, reguleringsplaner, driftsplaner, søknad om utslippstillatelser, kontakt med kommuner, fylkeskommuner, miljøvernmyndigheter og Bergvesenet. Irrgangene er mange og lange for de som i dag ønsker å starte opp eller utvide produksjon av pukk, sand eller annen virksomhet innenfor bergindustrien. Så omfattende er papirarbeidet mot offentlige myndigheter blitt at det knapt finnes den produsent som lenger klarer på egen hånd å lose seg gjennom det vanskelige landskapet fram mot godkjente planer og klart for produksjon.
Heltid for bransjen
Konsulentbransjen er derfor blitt gode hjelpere til denne prosessen, og Hjalmar Tenold i Asplan Viak AS har de siste årene fylt opp egen og kollegers arbeidstid med oppdrag fra bransjen. De siste årene har han hatt oppdrag for norske aktører som Olivin, Amrock og Franzefoss - store og omfattende prosjekter både i tid og arbeid. Men mest tid har han brukt på franske Eurovia, og deres planer om å starte opp sitt gigantiske steinbrudd i Gulestø i Sogn og Fjordane.
Ikke verre enn andre
Hans erfaring som spydspiss og los for pukkbransjen inn mot myndighetene er at det ikke er verre for denne bransjen enn andre å etablere seg.
- Nei, jeg tror ikke pukk- og grusbransjen har noe tyngre veg å gå enn andre aktører i forhold til offentlige myndigheter. Men de siste årene har oppmerksomheten fra omgivelsene økt kraftig. Kanskje har bransjen et litt dårlig rykte i forhold til støy, støvutslipp og generering av tungtransport. Men jeg registrerer at bransjen selv har tatt mål av seg til å endre dette inntrykket, og bransjeorganisasjonen PGL har gjort en god jobb for å rette opp dette inntrykket. Organisasjonen er også flink til å bistå sine medlembedrifter i nettopp spørsmål som har med kontakten med offentlige myndigheter å gjøre, forteller Tenold. Jeg er sikker på at dette arbeidet har gitt gode resultaer.
Samfunnets behov av næringen
- Jeg syns det er en viktig oppgave og synliggjøre bergindustrien (ikke bare pukk- og grusbransjen) samt å vise samfunnet sitt behov for den. Bergindustrien i Norge genererte i 2003 ca 5100 årsverk og omsatte for 7,5 mrd kr. Daglig møter vi "produktene" fra næringen igjen nesten overalt uten at vi tenker spesielt over det. For eksempel " forbruker" hver innbygger i Norge ca 10 tonn pukk og grus pr år dersom vi fordeler det samlede årlige uttak på hver og en av oss. Næringens bidrag til samfunnet finner vi igjen i betong, asfalt, belegningsstein, leca, papirindustri, stålproduksjon, kunst, maling, energi (kull) for å nevne noe.
Stort behov
Hjalmar Tenold er ikke i tvil om at bransjen trenger faglig assistanse til å lose seg gjennom de mange offentlige instanser og regelverket som bransjen er underlagt.
- En konsekvensutredning er i dag så omfattende at de fleste bedrifter i dag trenger et spekter av fagfolk å spille på. Her hos oss i Asplan Viak har vi bred trerrfaglig kompetanse innomhus, bortsett fra arkeologer dersom det skal være nødvendig. I de prosjekter hvor vi får ansvar for nødvendig kartlegging og undersøkelse av ressursen har vi et godt samarbeid med NGU.
Tenold forteller at det blir stadig mer fokus på de samfunnsmessige konsekvensene av pukkdrift, og at dette får økt omfang i nye konsekvensutredninger. Det kan dreise seg om ringvirkninger i form av arbeidsplasser, eller kanskje konsekvenser for etablerte næringer som for eksempel friluftsliv, reiseliv og turisme.
