Med adaptiv cruisekontroll og kjørefeltsystemer har mange av dagens biler teoretisk kapasitet til å kjøre lange avstander uten menneskelig inngrep. Kjøretøyene har imidlertid en rekke innebygde funksjoner som sikrer at føreren overvåker kjøringen - men hva skjer hvis du virkelig prøver å lure teknologien for å la bilen kjøre «autonomt»?
Car and Driver tok 17 bilmodeller og begynte arbeidet med å villede sikkerhetssystemene. Testene ble gjennomført med den adaptive cruisekontrollen satt til 96 km/t.
Blant annet prøvde de å gi inntrykk av at sjåføren hadde hendene på rattet ved å henge en vekt på en drøy kilo på det. Dette lurte de fleste systemene – unntaket var modeller med berøringsfølsomt ratt, for eksempel Mercedes og BMW.
GMs Super Cruise-system lar sjåføren ta hendene av rattet, mens Cadillac har et infrarødt kamera som overvåker at sjåføren har øynene på veien. I testen ble det lurt av et par briller med påmalte øyne.
Gikk å kjøre uten en person bak rattet
Til slutt ble alle biler utsatt for en vekt i førersetet og et festet bilbelte, og alle modellene kunne kjøres uten en person bak rattet. Noen krevde imidlertid litt mer manipulasjon, for eksempel Cadillac, der en dukke iført de tidligere nevnte brillene ble satt i førersetet.
Selvfølgelig kan man bli overrasket over resultatet, men eksperten Magnus Carlsson mener også at det er nesten umulig – og heller ikke ønskelig – å bygge systemer som fullstendig beskytter mot misbruk.
Han er leder for Software & Emerging Tech i Semcon. Hans organisasjon har blant annet forsket på sikkerhetsvurdering av ulike systemer, funksjoner og scenarier for autonome kjøretøyer. I all produkt- og tjenesteutvikling er det et sterkt fokus på sluttbrukeren, og eksperten mener at det samme gjelder i denne saken.
– Denne typen systemer må absolutt håndtere en viss grad av feil og uriktig bruk. Du kan bli sliten, miste konsentrasjonen eller misforstå systemene – og der må du ha gode mekanismer for å beskytte brukeren. Men hvis du deretter går videre til virkelig utstudert manipulasjon eller misbruk av systemene, er det i prinsippet umulig å beskytte deg mot dette, sier Carlsson.
Uventet få biler med vektsensor i setene
Dette viser ikke minst journalistene i artikkelen. Med nye beskyttelsesmekanismer finner de sjåførene som virkelig ønsker å misbruke systemene stadig mer intrikate måter å komme seg rundt dem. Og Carlsson mener at det verken vil være rimelig eller hensiktsmessig å prøve å designe systemene for å beskytte mot dette.
Samtidig må man ta en viss høyde for feil bruk, og eksperten ble overrasket over at det var så mange kjøretøyer i testen som ikke hadde en vektsensor i setene, eller ikke brukte den informasjonen til å slå av funksjonene.
– Det kan man vel mene er litt av en basisfunksjon.
Skal bruke 400 mill. på nytt flyplasskryss på E10
Fører og bil kan være forvirret
Carlsson konstaterer at det er mange produkter rundt oss som kan brukes på feil måte, og et økt antall beskyttelsesaspekter kan påvirke normal bruk – noe som i noen situasjoner kan være negativt.
– Jeg tror at det aller viktigste er å hjelpe den store massen av normale sluttbrukere til å forstå systemene, og at systemene forstår brukeren. Et utfordrende område er det vi kaller mode confusion, at sjåføren i noen situasjoner ikke forstår om bilen har ansvaret eller ikke – og det samme hvis bilen ikke forstår om sjåføren har ansvaret eller ikke. Det er veldig alvorlig, og derfor er det viktig å legge tyngden på dette, sier han.
Artikkelen ble først publisert av Ny Teknik.
Enkel test kan forutsi om røykere greier å slutte
