Solcellepanelene lå i dypt mørke.
Sonden lå i en svært mørk sollysskygge skapt av Mars og vår egen klode, i et system der alt snurrer rundt Solen.
I hele 75 minutter for hver av de seks timer lange Mars-snurringene lå sonden i mørke.
Nær døden
Det som gjorde det hele så spennende fra tidlig august til for noen dager siden - mens det dype mørket varte - var om de ikke helt fulladede batteriene kunne klare jobben.
Hvis ikke, så hadde det vært over og ut for Mars Express.
Ladefeil
Det viste seg nemlig ved oppskytingen den 2. juni 2003 at det var en feil i batteriladekontrollen.
Solcellene virket som de skulle men ikke all elektrisiteten ble sendt inn i batteriene.
Pessimist-feil
Resultatet av reisen gjennom skyggen er at de mest pessimistiske av ESA-ingeniørene takk og pris tok feil.
Ergo kan Mars Express fortsette sine intime studier av Den røde planet, og finne ut mer om den før vi mennesker starter arbeidet med en eventuell kolonisering.
