Et internasjonalt team av 18 matematikere har løst gåten bak en gigantisk numerisk struktur som ble oppfunnet for mer enn ett århundre siden.
248-dimensjonal
Å kartlegge strukturen, som kalles E 8, tok fire år - og produserte enorme mengder med datamateriale. Faktisk ville beregningene matematikerne har gjort dekket hele Manhattan i New York, dersom de skulle skrives ut på papir.
E 8 er en Lie-gruppe. Lie-grupper har sitt navn etter en av Norges største matematikere: Sophus Lie.
Gruppene brukes for å studere symmetri, og prinsippet er at det er en Lie-gruppe bak et hvert symmetrisk objekt - som en kule, sylinder eller kjegle.
Men mens disse har tre dimensjoner, brukes Lie-grupper til mye mer komplekse studier: E 8 har hele 248 dimensjoner.
- Absolutt vanskeligst
Matematikerne sier deres funn kan være til hjelp for fagfelt innen fysikk som bruker mer enn fire dimensjoner i sitt arbeid.
- Det som er tiltalende med å studere E 8, er at den er så komplisert som symmetri kan bli, sier professor David Vogan til BBC. Han er en av to matematikere ved Massachussetts Institute of Technology ( MIT) som har vært med på det omfattende arbeidet.
- Matematikken kan nesten alltid komme opp med eksempler som er vanskeligere enn det du ser på nå, men når det gjelder Lie-grupper er E 8 absolutt den vanskeligste, sier Vogan.
Fant lykken
Han presenterte sine resultater i en forelesning ved MIT. Forelesningen hadde fått det treffende navnet "Hvordan vi skrev ned en 453,060 x 453,060 matrise og fant lykken".
Den avsluttende beregningen alene tok 77 timer kontinuerlig på en superdatamaskin.
Resultatet viser en matrise av kompliserte sifre, som tilsammen beskriver E 8s struktur. Samtlige 205,263,363,600 posteringer i matrisen er mye mer kompliserte enn vanlige tall: Flere av dem er omfattende ligninger.