Synes du at det er dyrt og omstendelig å leie film til hjemmekinoen? Da kan På Grøftekanten tipse om en helt gratis film, en riktig godbit for vegfolk.
Vårt tips er nedlastning av en film på nettet. 1. episode av Vegvesenets nye reality-serie Handlingsprogrammet, der vegdirektør Olav Søfteland spiller seg selv i 35 minutter og 43 sekunder. Informasjonsdirektør Steinar Gullvåg i Vegdirektoratet er også å se i et par sekvenser. En gruppe journalister og fotografer fyller statistrollene.
Finn filmen på vegvesen.no. På nyhetssiden kan du klikke deg videre på saken om direktoratets forslag til handlingsprogram for perioden 2006 til 2009. Vips, så får du opp en Media Player. Trykk på start.
Episoden ble tatt opp i Oslo 1. februar og har fascinerende dramaturgi. Det brukes kun ett kamera, noe som gjør dette til en eksperimentell opplevelse som sikkert får mange filmskapere til å ta etter. En trendsetter, med andre ord.
Anslaget med Gullvåg er spennende. Mens han snakker til pressekorpset, går døren opp bak ham. En vaktmann er det visst. Litt forvirret lukker han døren igjen. Aner man en farse i emning? Inn og ut av dører, som i Den spanske flue?
Men der blir vi ettertrykkelig lurt. Døren bak Søfteland og Gullvåg forblir lukket i resten av filmen.
Allerede etter 2,25 minutters spilletid blir den første første journalisten stemt ut. Det ble nok i tøffeste laget, kanskje var han kommet feil. Det var ikke Våre Vegers redaktør som gikk så tidlig, det ville vi ha oppdaget selv om figuren var uskarp.
For det er Olav Søfteland kameramannen fokuserer på. Søfteland har jo hovedrollen, det zoomes inn og ut alt etter hva han driver med. Søfteland kåserer en stund og tar deretter fatt på en formidabel bunke med foiler. Med største nøyaktighet sørger han for at ingen havner opp ned eller bak frem slik at noen kan komme til å fnise litt. Overheads med tekster og kart kommer på løpende bånd om stamvegnettet, trafikksikkerhet og annet vegaktuelt i Norge i de kommende årene. Overbevisende forklarer vegdirektøren at det vil bli 170 færre drepte og hardt skadde i trafikken i år 2010.
Olav Søfteland har grådressen på i denne alvorlige filmen. Også det rutete, gråblå slipset er et utsøkt valg i forhold til temaene, det matcher godt med blå skjorte. Titt og ofte fører han en urolig venstrearm, noe som gir liv og kroppsspråk til den fortettede intrigen.
Etter 20 minutter og 17 sekunder samler vegdirektøren alle foilene. Gullvåg er inne i en sekvens. Det er klart for de kvasseste og mest intrikate spørsmål fra de drevne og kunnskapsrike journalistene. Kameraet får med seg noen av ryggene, og vi ser profilen av NTBs utsendte medarbeider et øyeblikk.
Et filmatisk høydepunkt vi vil huske, er at det plutselig viftes med en blå kulepenn etter nøyaktig 28 minutter og 10 sekunder. Elegant uskarpt fanget inn av regissøren. Så kommer det et meget langt spørsmål, enkelte journalister liker lange spørsmål som viser at de vet mye. Søfteland beholder roen. Bare en eneste gang retter han på brillene.
Og så: Akkurat to minutter etter kulepennen smiler vegdirektøren for første gang. Befriende! Det blitzes litt til. Og så blir alle stemt ut. De reiser seg. Bare Søfteland og Gullvåg blir igjen. THE END.
Vi skylder leserne å forklare at denne filmanmeldelsen er skrevet uten at vi hørte lyden, vi er en av mange som ikke har lydutstyr til vår pc. Men anmeldelsen blir ikke dårligere av den grunn. Forslaget til handlingsprogram kan jo alle leses på nettet hvis man ikke allerede har lest om det i avisene.
-ess
