- Jeg tror ikke det ville vært mulig å starte Okea for tre år siden. Da vokste alt inn i himmelen og ingenting var til salgs, sier kommersiell direktør i Okea, Ola Borten Moe.
Han ser utover kontorlandskapet i toppetasjen på Adressa-bygget i Trondheim. Ute ligger vintertåka tungt over Nidelven og mørket er i ferd med å senke seg. Det er tunge tider i oljenæringen. 40.000 jobber har forsvunnet, oljeproduksjonen på norsk sokkel er redusert og investeringene i næringen har sunket kraftig. Det skremmer ikke tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe og tidligere sjef for Det Norske Erik Haugane. De satser når andre kutter.
– Vi ansetter nå vår tjuefemte medarbeider. Det er eierandeler til salgs. Det er tilgjengelige prosjekter. Leverandører er interessert i å snakke med oss.
Satser på effektivitet
Forretningsideen til de to oljetoppene er som følger: De ønsker å ta over identifiserte funn og reservoar på norsk sokkel og utvinne de på en mer effektiv måte. En stor del av gjenværende produksjon vil komme fra mindre felt.
– Vi tror at det er lurt og viktig for storsamfunnet at det kommer organisasjoner som kan levere med færre ressurser. Det er vanskelig å forsvare kjempestore drift- og operasjonsstrukturer for mindre felt. Det blir litt som å leie inn Skanska for å bygge en garasje, sier Borten Moe, før han fortsetter:
– Alternativet er at disse ressursene ikke blir utnyttet. Det vil være en tapt mulighet for Norge, sier den tidligere olje- og energiministeren.
- Terje Søviknes: - Vi trenger fortsatt kloke hoder og må rekruttere mange
Odelssønnen
Det var i 2013 at kronprinsen i Senterpartiet pakket sammen sakene i stortingsleiligheten og flyttet hjem til familien på slektsgården i Trøndelag. Bak seg la han en opprivende strid med partileder Liv Signe Navarsete.
– Det var et dramatisk valg, men jeg er veldig glad jeg gjorde det, sier Borten Moe.
Tåka ligger tungt over jorden og Trondheimsfjorden, når vi kjører inn på gårdstunet til Skjefstad Vestre på Byneset utenfor Trondheim.
– I huset der bor mor mi, mens der bor en av brødrene mine, peker odelssønnen. – Den tredje broren min bor litt lengre nede.
Sammen driver de tre brødrene gården samt et eggklekkeri og en kyllingfarm.
– Vi har nylig bygget et par nye fjøs.
Inne i stua tennes det opp i den flere hundre år gamle ovnen og det bys på kaffe og kake.
Kona og de to døtrene er ennå ikke kommet hjem fra SFO og arbeid.
– Er de glade for å ha deg hjemme igjen?
– Ja, jeg tror at de synes det er greit.
Politikken
På veggene i den ene stua henger to store portrett av bestefar og tidligere statsminister Ola Borten og hans kone Magnhild.
– Jeg hadde et tett forhold til bestefar og vi tilbrakte mye tid sammen. Det skyldtes kanskje at han var mye borte da hans egne unger vokste opp. Det var en annen tid, sier Borten Moe.
Selv var han var bare 15 år da han meldte seg inn i Senterpartiet. 19 år gammel kom han inn i bystyret i Trondheim kommune, og i 2005 kom han inn på Stortinget. Og det er ikke slik at han har forlatt politikken for godt. Fortsatt er han nestleder i Senterpartiet.
– Jeg får være med så mye jeg vil. Jeg ser for meg at jeg skal tilbake om noen år, men dette var et veldig riktig valg. Det er veldig greit å gjøre noe helt annet, og akkurat nå ser det ut som om det er en trend i tiden. Det er flere som har hoppet av, og det tror jeg er veldig sunt for den politiske kulturen, sier Borten Moe.
Han tror ikke det er så bra å starte som politiker som 20-åring, for å bli spyttet ut etter 40 år og til slutt ende som fylkesmann.
– Forutsatt at det har gått bra! Det er ingen tvil om at Stortinget og Regjeringen er en egen boble. I likhet med mange andre bobler. Virkeligheten defineres av der du er, derfor er det lurt å komme seg ut litt.
- Yme etterlater seg en potensiell stinkbombe: Må fjerne inntill 400 tonn bløtdyr
Olje-optimist
Sånn sett har den tidligere olje- og energiministeren havnet i ei næring som han kjenner godt. Ei næring som har fått en ny virkelighet å forholde seg til:
– Dette er kanskje den kraftigste nedturen vi har vært med på i nyere tid. Kanskje noensinne. Likevel, jeg er forundret over alle som ser på nedturen i oljenæringen som et bevis på at oljealderen er over. Min oppfatning er snarere tvert imot. Prisfallet har gjort produktet åpenbart mer attraktivt i markedet, sier han.
– Du tror på prisoppgang?
– Når etterspørselen går opp og reservekapasiteten går ned, så vil det føre til ganske høye oljepriser igjen. Hvis næringen gjør de riktige tingene og faktisk øker effektiviteten og produktiviteten, så tror jeg olje- og leverandørnæringen vil stå veldig godt rustet til å ta de oppgavene som markedet vil by på i framtiden.
Det er ingen tvil om at næringen må jobbe annerledes framover.
– Det har gått over stokk og stein i medgangstidene. Det er bare olje og gass og byggenæringen som har hatt negativ produktivitetsutvikling de siste årene. Tall fra PwC viser en negativ vekst for oljenæringen i perioden 2000-2013 på hele minus 72 prosent. Det er ikke mindre enn en katastrofe, sier Borten Moe, som viser til sin andre næring.
– Landbruket har hatt en produktivitetsvekst på 5 til 7 prosent hvert år siden 1990. Det er ingen grunn til at oljenæringen ikke skal kunne produsere mer for mindre fra år til år, sier han, og fortsetter:
– Det er her Okea har dukket opp!
Skandaleprosjektet
Okea har så langt kjøpt 0,554 prosent av Ivar Aasen-feltet, 30 prosent i Greving og Wintershalls andel på 10 prosent i skandaleprosjektet Yme. Målet er å få tatt over Repsols andel på 60 prosent i Yme. Den første avtalen ble lagt til side av Olje- og energidepartementet, men Borten Moe har tro på at det kommer til å ordne seg. Avtalen må bare justeres noe.
– Vi har jobbet mye med Yme og har tro på dette prosjektet. Vi mener at vi har klart å snu det fra å være et fjerningsprosjekt til et utbyggingsprosjekt.
Feltet Ymes anslåtte utvinnbare reserver er på nær 70 millioner fat:
– I norsk sammenheng er dette ikke et veldig stort felt, sier Borten Moe, som raskt regner ut at feltet kan ha en verdi på om lag 30 milliarder kroner.
Det har gått over stokk og stein i medgangs-tidene
– Det hadde vært hyggelig for storsamfunnet å få igjen noe av verdiene som her har gått tapt. Selv et funn som i norsk kontekst ikke er så veldig stort, representerer en betydelig verdiskapning. 30 milliarder kroner er halvparten av inntektene fra norsk fiskeeksport i et godt år.
Ihjel-subsidierte vindmøller
I sin tid som statsråd hisset han på seg store deler av miljøbevegelsen. Bellonas Frederic Hauge kåret Ola Borten Moe til «oljeekstremist» for hans iver etter boring langt nord. Mens Framtiden i våre hender kåret ham til etikkversting for hans positive syn på nordamerikansk skiferolje.
– Miljøbevegelsen i Norge lever på statstilskudd og verdier skapt av den næringen de kritiserer. Ihjel-subsidierte vindmøller til havs vil aldri gi oss de samme inntektene! Snarere tvert imot.
– Men hva med Paris-avtalen?
– Jeg er forundret over de som mener at Paris-avtalen og ambisiøse klimamål betyr kroken på døra for norsk olje. Jeg mener tvert imot. Det vil være behov for fossile energibærere i generasjoner framover. Spørsmålet er hvordan vi kan tilby de meste effektive og minst forurensende energibærerne, og norsk sokkel er verdensledende på lave utslipp.
– Ifølge Brennpunkt er det ikke dokumentert at Norge har mindre utslipp fra produksjonen enn alle andre land. Vi ligger bare under gjennomsnittet i verden, og mange norske felt har høye utslipp.
– Det finnes enkelte felt i Saudi-Arabia som klarer det bedre, hurra. At det finnes enkeltfelt i Saudi-Arabia som slipper ut mindre enn snittet i Norge betyr ikke at vi ikke er best, sier Borten Moe, og viser i neste setning til at det er ingen andre steder i verden hvor det koster mer å slippe ut CO2.
– Vi har høy CO2-avgift og kvoteplikt, for norsk sokkel vil det være en fordel om resten av verden blir utsatt for en lignende effektiv prising. Det vil gi gass bedre konkurransekraft mot kull, og bedre norsk posisjon. Dette skjønner ikke miljøbevegelsen noe av. Det vil de ikke skjønne, sier Borten Moe, og viser til at norsk oljeproduksjon har blitt redusert med 40 prosent siden 2000.
– Skulle vi trodd på de oljesubsidierte miljøorganisasjonene så ville denne reduksjonen ført til lavere utslipp globalt. Det motsatte har skjedd. Det ville vært meningsløst å legge ned vår mest lønnsomme industri, sier Borten Moe og rister på hodet.
Han er ikke redd for å provosere.
– Ordskiftet i den norske offentligheten er mye smalere enn man skulle tro. Jeg er forundret over at det blir oppfattet som kontroversielt å støtte vår største næring, sier han.
– Og verre skal det bli med 20 grader varmere enn normalt på Nordpolen og styrtregn på Svalbard?
– Ja.
Gjør som Norge
– Den globale gjennomsnittstemperaturen i 2016 ligger an til å bli rekordhøy med ca. 1,2 grader celsius over førindustrielt nivå. Tror du verden vil greie å begrense den globale oppvarmingen til to grader?
– Det ser ikke så veldig lyst ut for tograders-målet. Det er først og fremst knyttet til det resten av verden holder på med. Hvis flere hadde gjort det samme som vi har gjort i Norge, så ville sjansen vært større. Vi har hatt CO2-avgift i 30 år.
– Men vi har ikke akkurat redusert våre utslipp?
– Vi har hatt en marginal økning. Det til tross for at vi er sikkert 600.000 flere mennesker enn i 1990 og økonomien er dobbelt så stor. Hvis vi regner utslipp per capita. Det interessante er at vi har lyktes i å ta bort sammenhengen mellom økonomisk vekst og vekst i utslipp.
– Allerede i 2020 kan oljebransjen ha passert toppen og ha startet fallet mot bunnen, tror Statoil-sjef Eldar Sætre. Årsaken er den kraftige veksten i elbilismen. Hva tror du om det?
– Elektrisitet i seg selv er ingen energikilde, men en energibærer, og et sted må energien komme ifra. Det er ikke alle land som har vannkraften. Jeg tror det er ambisiøst nok om all vekst i det globale energimarkedet skal komme fra fornybare energikilder.
Elbilsubsidier og vanlige folk
Borten Moe understreker at han ikke har noe imot elbiler. Han kjører selv en. Eller rettere sagt: Det er bil nummer to som kona bruker i hverdagen. Likevel vil han fjerne elbilsubsidiene.
– Norge har vært flinke til å gjøre ting som virker. Da vi gikk inn for elbilsubsidiene, var det for å stimulere ny teknologi. Nå passerer vi snart 100.000 elbiler på norske veger. Elbilteknologien er åpenbart teknologi som har kommet for å bli, og da synes jeg ikke at vi skal fortsette å subsidiere norsk privatbilisme, sier Borten Moe.
Han mener at det er på tide å hive elbilene ut av kollektivfeltene, fjerne parkeringsgodene og innføre vanlige avgifter.
– Hvorfor skal vanlige folk som tar buss, bli forsinket på grunn av Teslaene som suser forbi kollektivfeltet. Det er viktig å få ryddet opp i dette. Det har kommet så langt at det kan slå tilbake på hele elbilprosjektet.
Mens andre ser på amerikanske serier på Netflix, har bonden på Byneset funnet seg en realityserie fra gården Hakadal i arkivet til NRK.
– Den handler om en familie som driver en gård i Hakadal, Fjernsynsgården, for 55 år siden. Det er både en progressiv og teknologiorientert familie, smiler Borten Moe, før han fortsetter.
– Det er både koselig og interessant. Vi lever i en helt annen verden og et helt annet samfunn enn for bare en generasjon siden. Det har skjedd en enestående reise bare i min levetid.
