Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ble 1. juli slått sammen og heter nå Miljødirektoratet.
Ellen Hambro, som tidligere ledet Klif, er blitt ny miljødirektør. Hun bor i Oslo.
Men regjeringen ønsker å spre direktorater og andre statlige organer bort fra hovedstaden. Derfor var det et krav i stillingsutlysningen at direktoratets øverste ledelse skulle ha sete i Trondheim.
Hambro skal derfor i utgangspunktet være tre dager i uka i Trondheim.
– Men det tilpasses hva som er praktisk mulig. Det kan bli noen hele uker i Trondheim og noen hele uker i Oslo, det vil være avhengig av hvor jeg trengs mest, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Dilemma
Det vil bli mange flyreiser mellom de to byene for Hambro..
– Jeg har tatt nattoget noen ganger, men da sover jeg veldig dårlig. Jeg må øve meg på det. Etter en helt søvnløs natt vil jeg ikke være veldig produktiv. Så jeg har flydd en del og tatt nattoget noen ganger.
– Ser du at det kan se litt rart ut at du som øverste sjef for Miljødirektoratet skal flypendle?
– Det er klart jeg ser det. Det er vår jobb å redusere klimagassutslippene, samtidig som jeg må reise fram og tilbake, noe som vil medføre noen utslipp når jeg flyr. Det er et dilemma, men samtidig også en konsekvens av at det er opprettet et direktorat som er delt mellom to byer, sier Hambro.
Les også: Frykter hemmeligheter i nytt superdirektorat
206 kilo CO2
Det nye direktoratet opplyser til Teknisk Ukeblad at en flyreise tur-retur Trondheim-Oslo medfører utslipp av 115 kilo CO2 per person. Men siden utslippene skjer i de øvre skylagene, regnes det en såkalt «tilleggseffekt».
Utslipp av CO2 oppe i lufta har riktignok akkurat samme effekt på klimaet som CO2 sluppet ut fra kilder nærmere bakken.
Men for flere andre utslippskomponenter fra fly vil utslipp i store høyder ha en annen effekt på klimaet enn utslipp fra kilder nær bakken.
De viktigste bidragene til andre klimaeffekter er kondensstriper, cirrusskyer – eller fjærskyer – og ozon.
Regner man med denne tilleggseffekten, tilsvarer utslippet 206 kilo CO2 per person, ifølge Miljødirektoratet.
Vil bevare kompetansen
– Ville det vært bedre å ha direktoratet i en og samme by?
– Ulempen med det ville vært at vi hadde mistet 360 viktige medarbeidere i Oslo, eller 250 dyktige medarbeidere i Trondheim. For erfaringen tilsier at ikke mange ville blitt med på flyttelasset.
– Ville det kanskje vært bedre å ikke slå sammen direktoratene?
– Hvis man hadde tegnet Norge fra scratch hadde man ikke laget to miljødirektorater, for miljøutfordringene henger sammen. Det er en naturlig utvikling at klimautfordringen og arbeidet med naturmangfold blir sett mer i sammenheng. Så var det slik at det allerede fantes i to byer med mange dyktige folk som hadde jobbet i mange år og opparbeidet seg masse verdifull kompetanse. Fordelen med integrasjonen er virkelig stor, så jeg tror dette vil gå veldig bra, sier Hambro.
Les også: Her får de hurtigladere for hver 50. kilometer
Videokonferanser
For å kompensere for den splittede beliggenheten har det nye direktoratet ifølge Hambro som mål å bli best i staten til å bruke teknisk utstyr til å samhandle.
Det gjelder både bruk av videokonferanseutstyr og meldinger, lyd og bilde via PC.
– Veldig mye av kontakten vil foregå uten å måtte reise, nå som kvaliteten på lyd og bilde er så bra at man nesten kjenner kaffekoppen til den man snakker. Men det er klart at man også har behov for å treffes innimellom.
– Hvorfor?
– Ved å bare se folk på skjermen blir man ikke ordentlig kjent med folk. Som øverste leder må jeg kjenne folk, jeg må være til stede, sier Hambro.
– God stemning
– Kommer mange av de ansatte til å reise mye som følge av sammenslåingen?
– Ikke alle, det vil være en god del arbeidsoppgaver som har lite berøring med hverandre, som for eksempel rovvilt og miljøgifter. Og så vil det være noen områder hvor det vil være mer integrering av oppgavene. Men jeg ser for meg at en god del mennesker vil samarbeide med kolleger i den andre byen uten å behøve å reise opp og ned.
– Har sammenslåingsprosessen gått bra så langt?
– Ja, veldig bra. Folk er positive og nysgjerrige på hverandres ansvarsområder. Jeg er veldig positivt overrasket over hvor god stemning det er og over hvor effektivt det er å kommunisere med videolink, sier Hambro.
Les også:
Nordmenn skal barbere prisen på videokonferanser
