Norge er landet der folket i liten grad aksepterer å stå i stormen sammen med nordiske naboer og Europa for øvrig. Aller minst aksepterer vi å dele på godene, noe som kommer godt til uttrykk i kontinentets pågående energikrise og omstilling.
De tusenvis av milliardene nasjonen har realisert i ekstraprofitt på salget av gass til Europa etter Russlands angrepskrig på Ukraina insisterer vi i høy grad på å beholde selv.
Ei heller aksepterer vi høye energipriser i Norge. Heller ikke om årsaken er krig eller en offensiv energiomstilling blant allierte. Så viktig har strømprisen og utveksling av strøm med våre allierte blitt, at det nå fremstår som selve indrefileten i høstens valgflesk. De som vinner høstens valg, er de som best skisserer hvordan nordmenn skal slippe å møte resten av verdens realiteter.
Aps forslag om fastpris for boliger og (til og med) hytter på 40 øre pr. kilowattime fra 1. oktober er det hittil fremste eksempelet på hvor viktig strømprisen har blitt i kampen om taburettene.
.jpg)
Norgespris motarbeider alt Norge vil oppnå i strømpolitikken
En sang om Norge
Egentlig har andre, i følge min tolkning, oppsummert denne nasjonens sjel godt tidligere. Hør bare hva Postgirobygget synger i sin presisjonsikre låt «Minste motstands vei»:
Jeg bor der flaks og hurra krysser hellI minste motstands veiDer lykken er stor og liv nærer seg selvPå det som bare ordner seg
I minste motstands vei (hu-hu-hu)I minste motstands vei (hu-hu-hu)I minste motstands vei ved håpet der bor jeg (hey-ho, hey-ho)Det bare ordner seg (hu-hu-hu)Det bare ordner seg (hu-hu-hu)Det bare ordner seg i minste motstands vei (hey-ho, hey-ho)
Her er det knapt noe å tillegge. Det ganske enkelt bare ordner seg, noe den annonserte faste strømprisen i høy grad vil sikre.
Ut mot fastpris på 40 øre: – Kan betyr kroken på døra for mange
En blindvei
Midt oppe i kritikken mot fastprisforslaget er det imidlertid viktig å anerkjenne at mange selvfølgelig anser tiltaket som et godt politisk trekk for almuen. Ikke minst de som har hytter med varmekabler påslått året rundt og som hittil ikke har kunnet dra nytte av strømstøtten.
Det store dilemmaet med det foreslåtte fastpristilbudet, er at det stopper – eller i beste fall bremser – utvikling av ny og fremtidsrettet teknologi.
Hindrer ny teknologi
Dessverre vil teknologiutvikling innen energieffektivisering få et skudd for baugen. Tenk på alt det spennende som har kommet ut av tjenestene til strømleverandøren Tibber. Og hva med andre enøk-tiltak, som for eksempel Gudbrandsdal Energi med suksess har fremmet for sine kunder?
Og hva vil skje med selve kraftsystemet? Vil det komme under press og drive ubalansekostnadene til himmels? Og hvordan vil energiprisene utvikle seg for næringslivet?
Vil folkekravet spre seg til bensin og dieselpriser? Selv om elbilandelen for nysalg nærmer seg fullt hus, så er det fortsatt flest fossilbiler i landet. Hva om det kommer et folkekrav om maks ti kroner literen? Som også skal gjelde for bobilen – også på ferietur nedover i Europa?
Tro det eller ei. Postgirobygget så også nedsiden av «minste motstands vei». Det er bare å synge med i låtens siste vers:
.jpg)
Men det er et problemDet er noe alle vetDet tar oppmerksomhetOg gjør meg litt frustrertMin minste motstands veiDet er en blindvei
Fornybar Norge: Gjør solceller på tak mindre interessant
