Nå blir internett mobilt. Det har telebransjen sagt i mange år, men de som har prøvd det, vil oftest si at det er greit som en nødløsning. Internett på kabel, ADSL eller via WLAN er langt å foretrekke. Men det er håp. NetCom har åpnet noen få basestasjoner for HSDPA – High-Speed Downlink Packet Access, eller 3,5G som noen kaller det, og Turbo3G, som Netcom har døpt den nye teknologien. Telenor kommer til å åpne sitt HSDPA-nett senere i år.
En trådløs forbindelse har to problemer. For det første er hastigheten på nedlasting, men også på opplasting veldig mye tregere enn det er på vanlig bredbånd. Det andre problemet er at latenstiden, eller den tiden det tar fra du klikker på musa til noe begynner å skje, er mye lengre. Det siste kan være vel så viktig for opplevelsen som selve hastigheten.
I snart to år har vi hatt 3G, som representerte en kraftig oppgradering av både hastighet og latenstid fra GPRS. Likevel er ofte en ADSL- eller kabelforbindelse ti ganger raskere. Det skal HSDPA rette på, i denne omgang skal brukerne få en hastighet på opptil 3,6 Mbit/s.
Raskere
Mens 3G har en maks hastighet på 384 Kbit/s, er dagens HSDPA nesten ti ganger raskere. Det er en enorm forskjell for de som bruker mobilt internett. Følelsen er omtrent som på en god offentlig WLAN-forbindelse. Det er flere årsaker til denne hastighetsøkningen:
Ressursene deles på en mer hensiktsmessig måte enn ordinær 3G. I ordinær 3G blir brukerne tildelt dedikerte kanaler, uavhengig av om de sender data kontinuerlig. Bruksmønsteret på internett tilsier at man kan fordele radioressursene mer hensiktsmessig. HSDPA-teknologien utnytter dette ved å slå sammen de dedikerte kanalene til en stor kanal, som deles av alle. Dette betyr at en bruker kan få tilgang til all kapasiteten til basestasjonen i enkelte situasjoner. I og med at trafikkmønsteret/bruksmønsteret på internett er tilfeldig/stokastisk, vil brukere på HSDPA-nettet oppleve langt høyere hastigheter enn de får over ordinær 3G.
Mens dataoverføring i GSM-nettet (GPRS og EDGE) er tidsmultiplekset, er radiooverføringen av data i 3G og HSDPA frekvensmultiplekset. Men forskjellen mellom de to er likevel stor.
I ordinær 3G starter data dataoverføringen på 64 kbit/s hos mange operatører. Dersom terminalen forbruker data over en bestemt terskelverdi over et visst antall sekunder, vil dataoverføringsraten oppgraderes til 128 kbit/s. Og er overføringsbehovet større øker hastigheten til 384 kbit/s etter ennå noen sekunder.
Tilsvarende vil terminalen nedgradere hastigheten fra 384 til 128 og til 64 kbit/s dersom behovet for dataoverføring faller under en viss terskelverdi etter et antall sekunder. Når terminalen ikke sender lenger holdes forbindelsen i eksempelvis 5 sekunder før den slippes og det representerer et kapasitetstap som andre ikke får.
I HSDPA fordeles kapasiteten slik at den benyttes der den trengs mest. Her kan alle sende og motta samtidig, og brukerne som benytter samme basestasjon, blir flettet innimellom hverandre og skilles ved at signalene kodes ulikt.
På en basestasjon med HSDPA skjer tildelingen av ressurser til den enkelte terminal 500 ganger i sekundet og bestemmes i selve basestasjonen. Derfor kan systemet reagere lynraskt på endringer i signalstyrken og overføre data raskere til brukere med god signalstyrke som betyr at de kan motta hurtig. I 3G skjer denne tildelingen mye lenger inn i systemet og mye mindre effektivt. Det samme er tilfelle hvis data må sendes på nytt. Det er mye mer effektivt og retransmittere fra basestasjonen.
En annen årsak til hastighetsøkningen er at dataene kodes mer effektivt inn i radiosignalene, eller sagt på en annen måte; det blir plass til flere bits på hver av svingningene i radiobølgen. (såkalt QPSK og 16QAM). Dette kan sammenlignes med at hastigheten på telefonlinjen har gått fra modemhastigheter til ISDN, ADSL og nå ADSL2+ , uten at selve telefonlinjen har endret seg.
Selv om hastigheten er høy, er latenstiden svært viktig for brukeropplevelsen. HSDPA har latenstider som er halvparten av tiden i 3G-nettet.
Mer robust
I tillegg til økt hastighet er HSDPA en mer robust teknologi. Hvis S/N, signal-støyforholdet hos en klient blir svært dårlig, kan datahastigheten blir svært lav. Med det samme dårlige S/N vil dataraten holde seg svært mye høyere med HSDPA.
Dette kan sammenliknes med forholdene i GSM-nettet der oppgraderingen til EDGE tredoblet datahastigheten i forhold til GPRS, men også tålte mye dårligere S/N.
Mer følger
I Europa er utrullingen av HSDPA kommet mye lenger enn i Norge. I enkelte land er det også startet drift av det neste hastighetshoppet som en dobling til 7,2 Mbit/s. Neste trinn etter det er 14,4 Mbit/s og de første nettene vil etter planen starte prøvedrift mot slutten av året.
Flere hastighetsoppgraderinger i tillegg til dette er planlagt i fremtiden. Noen snakker om trådløse hastigheter på opptil 100 Mbit/s. Kanskje vi innen da har begynt å snakke om 4G i stedet for varianter av 3G. På sikt kan slikt mobilt bredbånd bli en alvorlig utfordrer for tradisjonelle kobberforbindelser.
Mer kapasitet
En annen fordel med HSDPA er at teknologien øker kapasiteten i basestasjonen mellom 3 til 4 ganger i forhold til ordinær 3G. Det er selvfølgelig ikke slik at alle brukerne hele tiden får maks. hastighet. De må deler med hverandre og med taletrafikken som tar en del av kapasiteten. En HSDPA basestasjon har vanligvis en datakapasitet på 3,6 Mb/s i tillegg til tale. De som henger på samme basestasjonen har ofte ikke behov for å sende og motta data samtidig (i de samme millisekundene) og brukere vil derfor ofte oppleve at de har basestasjonen for seg selv.
I fremtiden vil 7,2 Mp/s bli vanlig, og på sikt kommer 14,4 Mb/s. Problemet da er at denne hastigheten tar all datakapasiteten og ingen ting er tilgjengelig for tale.
