Det har snart gått ti år siden Japans nordøstlige kyststripe ble rammet av en voldsom tsunami etter et kraftig jordskjelv. Kjempebølgen slo ut kjølesystemene til tre av de seks reaktorene ved atomkraftverket Fukushima Daiichi, som ligger 240 kilometer nord for Tokyo. Alle de tre reaktorkjernene smeltet ned, noe som medførte utslipp av radioaktive stoffer.
Over 18.000 mennesker omkom i katastrofen som rammet 11. mars 2011. Over 6.000 mennesker ble skadd.
Etter katastrofen ble alle reaktorene i Japan stoppet – og myndighetene iverksatte nye og strenge sikkerhetsforskrifter. Bare ni av landets reaktorer er i drift i dag – mot 54 før ulykken.
Et tjuetalls reaktorer skal avvikles.
Katastrofen har satt dype spor i det japanske samfunnet. Flertallet av innbyggerne ønsker nå ikke at myndighetene skal fortsette å satse på atomkraft. Flere steder har innbyggere i lokalsamfunn med stengte atomkraftverk gått til sak for å hindre gjenoppstart av dem.
Lav produksjon
I 2019 sto landets atomkraftverk for bare 6,2 prosent av landets energiproduksjon – mot tidligere 30 prosent. Spørsmålet nå er hvordan framtida blir.
Japanske myndigheter har hatt et mål om at atomkraftverk skal stå for rundt 20 prosent av energiproduksjonen i 2030. De ønsker å revitalisere sektoren – både fordi det vil redusere landets avhengighet av å importere energi – og for nå målet om karbonnøytralitet innen 2050.
Men mange eksperter tviler på at målet er realistisk. Ikke minst fordi kostnadene ved å iverksette de nye sikkerhetstiltakene vil være skyhøye. Og det er altså stor motstand i folket.
Høy pris for Fukushima Daiichi
Kostnadene ved å avvikle atomkraftverk er også enorme. Og vil være det i framtida.
Prisen for oppryddingen etter katastrofen ved Fukushima Daiichi er dessuten gigantisk.
I dag er selve området rundt reaktorene ryddet etter gigantiske operasjoner. Det er også bygget diker av betong som beskyttelser mot nye tsunamier.
Men det vanskeligste arbeidet gjenstår: Å fjerne 900 tonn med smeltet radioaktivt materiale. Det er en prosess man ventet vil ta mellom 30 og 40 år.
Kjernekraft har ingen framtid?
Takeo Kikkawa er ekspert på energi og professor ved Det internasjonale universitetet i Japan. Han mener at framtiden for kjernekraft i Japan er svært dyster.
– Uten planer for nye anlegg, vil kjernekraft i Japan gradvis forsvinne, spår han.
Enkelte japanske selskap i energisektoren ser ut til å være enige. Flere øker sine investeringer i fornybar energi for å møte kravet om karbonnøytralitet. Selskap som Toshiba og Hitachi har gått ut av kjernekraftprosjekt i Storbritannia.
Det japanske energiselskapet Tepco, som blant annet er operatør for Fukushima Daiichi, opplyste i fjor at de ville investere 18 milliarder dollar (ca. 152 milliarder kroner) over 10 år i grønn energisektor.
