Allerede i formiddag er det krisemøte i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomite. Norske politikere er nærmest i sjokk etter Trumps beslutning.
Donald Trump opptrer som en diktator i et uopplyst enevelde – og ja, det skjer faktisk i USA, kjent for sitt høye nivå på utdanning og forskning. Fredag kveld satt vi som sjokkerte vitner til at en president og visepresident skjelte ut en president som har kjempet i krig mot Russland i tre år. Det var nedverdigende mobbing på øverste nivå. Han ble latterliggjort for klærne han gikk i og for at han ikke ydmykt takket for den amerikanske støtten.
Peter Baker, som har vært korrespondent i Det hvite hus for New York Times siden midten på 90-tallet, sier til «The Daily» at han aldri har opplevd noe lignende.
Før vi fikk fordøyd den uverdige seansen kommer Trump med et nytt utspill natt til mandag hvor han sier at Zelensky ikke ønsker fred, mens hans utenriksminister mener Zelenskyj må komme krypende for å be om unnskyldning for at møtet i det ovale kontor utartet.
Natt til tirsdag kom beskjeden om at USA ikke lenger vil hjelpe Ukraina og det innebærer en ny trussel for verdensfreden.
«Et historisk vendepunkt»
Tidligere generalinspektør i Hæren, Robert Mood, karakteriserte beslutningen fra Trump som et «historisk vendepunkt» for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.
Tre viktige teknologier Ukraina kan miste
– Dette er nok en håndsrekning til Putin, som bare setter Ukraina i en enda dårligere posisjon for eventuelle fredsforhandlinger. En forferdelig og komplett forfeilet strategi fra Trump, sier KrF-leder Dag Inge Ulstein.
– USA under Donald Trump svikter Ukraina. Hans regjering tar side med Putin og mot folkeretten, både i ord og handling, sier SVs Kirsti Bergstø.
Militære eksperter frykter at all stans fra USA vil lamme Ukrainas krigsmakt.
Seniorrådgiver Mark Cancian ved Center for Strategic and International Studies sier til CNN at de europeiske bidragene kan holde det ukrainske forsvaret gående i to til fire måneder før den tapte støtten virkelig vil komme til syne.
– De vil ikke kollapse helt, men når forsyningene blir halvert, vil det på sikt bli synlig langs frontlinjene. Frontlinjene deres vil fortsette å falle, og til slutt vil de ryke og Ukraina vil måtte godkjenne en katastrofal fredsavtale, sier han.
– Jeg tror Kreml får stort sett alt de vil ha, sier politikkprofessor Matthew Schmidt ved University of New Haven til kanalen.
Var ikke ventet
Etter krisemøtet i det ovale kontor fredag da alt håp om en fredsavtale mellom Russland og Ukraina skar seg, tok Storbritannias statsminister Keir Starmer initiativ til å samle europeiske statsledere i London. Der var også statsminister Jonas Gahr Støre som oppsummerte at USA må være med i fredsforhandlingene for at de skal lykkes.
– Det må ligge noen ordentlige sikkerhetsgarantier fra USA i bunn, sa han.
Nyhetsbyråer: Trump setter militærhjelpen til Ukraina på vent
Samtidig uttalte Zelenskyj, som ble varmt omfavnet av de europeiske lederne i London, at han fortsatt ønsker å inngå en mineralavtale med USA for å oppnå sikkerhetsgarantier.
Selv om Trump nå har sørget for at en ny forhandling med Ukraina ser ut til å være helt urealistisk, har vi lært en ting etter de første seks ukene med Trump som president i sin andre periode: Han er fullstendig uforutsigbar.
Og hans diktatoriske potensiale utspiller seg i langt sterkere grad enn i forrige periode. Allerede i september 2019 – under det første møtet mellom Trump og Zelenskyj – oppsto det et anstrengt forhold mellom de to. Med den hersketeknikken Trump har lagt til grunn kan det godt hende at en ny avtale mellom Ukraina og USA ikke vil være realistisk uten at Zelenskyj tvinges til å gå av. Selv er han ikke uvillig til å gå av i bytte mot fred:
– Jeg er klar til å forlate denne stolen dersom det blir nødvendig – og jeg kan også bytte det mot et ukrainsk Nato-medlemskap, svarte Zelenskyj, ifølge AFP og BBC, 23. februar i år.
Hva nå, Norge?
Tidligere generalinspektør Robert Mood uttalte til NRK tirsdag morgen at Trumps stans av militærhjelp utfordrer hele grunnlaget for Nato.
– I 1949 etablerte man Nato for å holde tyskerne nede, russerne ute og amerikanerne inne. Man var også enige om å holde sitt forsvar på et så godt nivå at man kunne forsvare seg selv og hjelpe andre, sa Mood som mener Norge og etter hvert hele 31 andre medlemsland har forsømt seg når det gjelder å satse på Forsvaret.
Nå roper flere norske partiledere på at vi må øke investeringene i Forsvaret. Frp lanserer forslag om raskere saksbehandling. Venstre-leder Guri Melby vil ha en ny akuttplan for investeringer. Og administrerende direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening mener man trenger 2000–3000 flere ansatte for å kunne øke produksjonen av forsvarsmateriell i Norge.
Langtidsplanen for Forsvaret, som enstemmig ble vedtatt i Stortinget for ni måneder siden, inneholder en økonomisk ramme på 611 milliarder kroner. Det er en historisk satsing og ifølge planen har man regnet med at investeringsnivået gjennom de neste 11 årene ville komme opp på tre prosent av BNP.
Nå snakkes det, blant annet fra Mood, om at man må ha som mål å komme opp på fem prosent i løpet av få år.
EU satser 800 milliarder euro
Snaue ti timer etter nyheten om at USA vil stanse Ukraina-støtten, lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sin plan for å øke forsvarsinvesteringene med over 800 milliarder euro.
Når USA stanser all militærhjelp til Ukraina, vil Europa bli stående alene om å hjelpe landet i krigen mot Russland. Donald Trump uttalte i desember at han vil vurdere å trekke USA ut av Nato om medlemslandene ikke øker sine investeringer kraftig.
Så sent som 27. februar i år bekreftet han at han står bak artikkel 5 i Nato-pakten som sier at «alle for en, en for alle». Men med den uforutsigbarheten som preger denne mannen, kan vi ikke annet enn forberede oss på at også grunnlaget for Nato kan ryke.
Norges regjering og Stortinget har havnet i en alvorlig situasjon som vil prege all norsk politikk de nærmeste måneder og år.
Tror ikke dette er slutten på Ukraina-støtte fra USA
