.jpg)
Hytteeiere har hittil vært avskåret fra å få Enova-støtte til solcellepanel på hyttetaket, eller andre energitiltak. I dag snur statsforetaket og åpner for at man kan få Enovastøtte på inntil 28.750 kroner til strømproduksjon. Solenergiforeningen jubler.
Og endringen omfatter mer enn solceller. Dette gjelder 16 forskjellige energitiltak, blant annet solcellepanel, vannbåren varmepumpe og akkumulatortank, i hytta di.
Fram til nå har man bare kunne få støtte til energiproduksjon og andre energitiltak i helårsboliger.
– Det er for å sikre lang tids bruk. Det er i husene man oppholder seg lengst at man vil ha størst effekt av tiltakene. Der vil tiltakene ha størst demonstrasjonseffekt og gi mest markedsutvikling, sa programdirektør Øyvind Leistad i Enova til TU i 2015.
Han argumenterte også med at denne innretningen ga høyest brukstid og var enklere for folk å forholde seg til.
Men nå har de altså snudd.
– Av de 465.000 fritidsboligene i Norge er anslår vi at cirka 75 prosent er knyttet til strømnettet. Samtidig stiller stadig flere tilnærmet samme krav til komfort på hytta som hjemme. I typiske hytteområder kan det skape utfordringer for det lokale strømnettet som ikke er dimensjonert for dette, sier Gunnel Fottland som er utviklingssjef for energiforsyning og sluttbruk i Enova.
Utgjør 1,8 prosent av strømforbruket
Strømforbruket i hytter og fritidshus har imidlertid steget jevnt fra 0,7 terawattimer i året i 1993 til 2,3 i 2016. Ifølge SSB har det sammenheng med den generelle velstandsutviklingen og at flere kjøper seg hytte på fjellet.
– Flere hytter og fritidshus har også fått innlagt strøm i løpet av perioden. Selv om forbruket i denne kategorien er litt mer enn tre ganger så høyt som i 1993, utgjorde det bare 1,8 prosent av det totale nettoforbruket i 2016, sa seniorrådgiver Magne Holstad i SSB da oversikten ble lagt fram.
Problemet er imidlertid effekten. Stadig flere effektkrevende apparater parallelt med elektrifiseringen av transportsektoren, mener NVE kan medføre at effektforbruket fortsetter å vokse raskere en selve el-forbruket.
– Hovedutfordringen i hytteområdene er ikke den totale energibruken, men at mange bruker mye strøm samtidig. Når de kommer på hytta fredag ettermiddag, skal den varmes opp, kanskje setter de også på induksjonskomfyren for å lage seg middag, og el-bilen på lading. Om det lokale strømnettet ikke tåler belastningen, får vi strømbrudd, sier Fottland.
- Prisen på solcellepanel har stupt: Men nå blir det ikke stort billigere i Norge, mener leverandørene (TU Ekstra)
Utsetter nettinvesteringer
Ifølge NVE kan det være behov for så mye som 140 milliarder kroner i nettinvesteringer i Norge de neste årene. Om en lykkes med å stimulere bygg- og boligeiere til å gjøre smarte tiltak, kan noen av disse investeringene unngås. Det er også grunnen til at Enova nå tilbyr støtte til såkalte akkumulatortanker.
Solceller, varmestyringssystem, oppgradering av bygningskroppen og vannbårne varmepumper er blant de 16 energitiltakene eierne av fritidsboliger nå kan få penger tilbake for. Enova er spesielt opptatt av å stimulere til effektutjevnende tiltak og ser dette i sammenheng med effektprising og utrulling av AMS-målerne.
– Vår oppgave er å hjelpe de nye teknologiene å få et stort nok volum i markedet slik at prisen blir lav nok til å bli konkurransedyktig. Vi ønsker å bidra til at det blir flere leverandører og en sunn konkurranse, sier Fottland.
Og det tror også Ragnhild Bjelland-Hanley, daglig leder i Solenergiforeningen, at er grunn til å tro.
- Skylagring av solenergi: Dette huset vil være selvforsynt med strøm
– Folk spør nesten alltid om solceller på hytta
– Det er veldig fint at fritidsboliger også nå inkluderes i ordningen med Enova-støtte. Hytter ligger gjerne i områder med svak eller dårlig strømforsyning, som langs kysten eller i fjellet er det utsatte og svake nett som har godt av å få opp den lokale strømproduksjonen, mener Bjelland-Hanley.
Solenergiforeningen tror dette vil bli svært populært.
– Vi holder foredrag om solenergi over hele landet og da er det typisk at vi får spørsmål om akkurat dette: Gjelder Enova-støtten også for solcellepaneler på hytta, forteller hun.
Basert på tilbakemeldingene de vil få tror hun absolutt at det er mange som er interessert i å få solceller på fritidsboligen.
– All lokal fornybar elproduksjon kan frigjøre noe av den elektrisiteten vi i dag bruker i bygg, slik at denne energien i stedet kan brukes i industrien, elektrifiseringen av transportsektoren eller til eksport av fornybar kraft som kan erstatte ikkefornybar-energiproduksjon i Europa, mener hun.
Kan få etterbetalt sol-investering
Og for de som allerede har fått installert solceller på sin fritidsbolig, vil det være mulig å søke om tilskudd litt tilbake i tid.
– For alle tiltakene i Enova-tilskuddet må kostnadene være fra de siste 18 månedene. Dette betyr at støtteberettigede tiltak som ble gjennomført i fritidsboliger i fjor sommer kan få støtte for disse nå. For flere detaljer og kriterier er det viktig å lese informasjon på nettsidene til Enova. Registrering av tiltak skjer elektronisk via en søknadsportal på nettsiden vår, sier Fottland.
De har ikke gjort noen estimater for hvor mange som vil benytte seg av tilbudet, men forteller at ved utgangen av mai 2018 var kommet 200 søknader om støtte til el-produksjon. Det er det meste de har hatt så tidlig i året. I fjor, som var forrige rekordår, hadde de 158 på samme tidspunkt.
- Vant sol-konkurranse: Vil at skolene skal tjene penger på hurtiglading (TU Ekstra)
En økonomisk risiko-avlastning
Enova ser for seg at solcelleanleggene skal stå og produsere strøm både når eieren er på hytta og når de er hjemme.
– Det forutsetter da at de blir plusskunder for det lokale nett- eller strømselskapet som som for de som installerer solcelleanlegg i en helårsbolig, forteller Fottland.
Og ifølge Bjelland-Hanley er det ikke mye man får betalt per kilowattime.
– Det vanligste er at man får spotpris for strømmen, men noen tilbyr 80-100 øre, sier hun.
Hun ser også for seg løsninger der man selv kan benytte seg av strømmen som man produserer på hytta gjennom «strømlagring i skyen».
Hele poenget med støtteordningen skal være å gi en støtte til de som tar en økt risiko og betaler mer for et produkt fordi de er tidlig ute. Enova ser for seg at leverandørsiden vil utvikle seg og at prisene skal gå ytterligere ned.
– Vi opplever at det er en økning i søknader og det er mange der ute som er opptatt av lokal energiproduksjon. Vi får inn søknader for mange gode energiprosjekter. Vi tror mange av de tidlige «solcelleentusiastene» også vil være tidlig ute med å ta i bruk effektstyringsteknologi når rammevilkårene for dette er mer på plass, sier Fottland.
- Svenske skapte rabalder med leserbrev om solcelle-trøbbel: Her er utfordringene norske kunder møter på
