Regjeringen foreslår å utvide ventetiden for dagpenger ved selvforskyldt arbeidsleidsledighet fra åtte til tolv uker.
Dersom du selv har skyld i at du står uten jobb, for eksempel fordi du har sagt opp uten rimelig grunn eller at du har valgt å ikke akseptere tilbud om arbeid, får du en karanteneperiode før du har rett på dagpenger. Denne er i dag på åtte uker.
Nå ønsker regjeringen å utvide perioden med fire uker, slik at ventetiden blir på nærmere tre måneder.
– Nito mener dagens sanksjon på åtte uker er mer enn streng nok, det innebærer et inntektsbortfall i nærmere to måneder. Vi er kritisk til en utvidelse, sier juridisk leder i Nito, Erlend Aarsand, til Teknisk Ukeblad.
Les også: Syv råd å følge når arbeidsplassen din skal nedbemanne
Karantene
Karanteneperioden vil komme til anvendelse i blant annet følgende tilfeller:
- Du har ikke akseptert et tilbud om arbeid hvor som helst i Norge
- Du har ikke akseptert et tilbud om arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid.
- Du har sagt opp din stilling uten rimelig grunn
- Du har sluttet uten rimelig grunn
- Du er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides deg
Hele regelverket om ventetid for dagpenger finner du her.
Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte
– Dårlig tidspunkt
– Vi synes dette er et dårlig tidspunkt for en slik lovendring, med såpass mye turbulens i privat sektor, spesielt innen petroleumindustrien. Vi har aldri opplevd flere oppsigelser av ingeniører enn det vi gjør nå, påpeker Aarsand.
Ved utgangen av september var hele 6529 ingeniører arbeidsledige, ifølge tall fra Nav.
– Man får ikke slik karantene dersom man mottar en oppsigelse som følge av nedbemanning. Likevel kan endringen ramme tøft i nedbemanningssituasjoner. Vi ser for eksempel at det er mange som får tilbud om å flytte til andre deler av landet, i stedet for å bli sagt opp. Her vil det være mange som har gode grunner til å ikke flytte, men som likevel ikke blir fanget opp av de unntakene som finnes i regelverket. Får du en oppsigelse og takket nei til annet arbeid på heltid eller deltid på en annen kant av landet, kan du bli ilagt karantene, forklarer han.
Aarsand legger til at Nito erfarer at enkelte bedrifter spekulerer i å tilby flytting av arbeidsplass til personer de vet ikke vil ha mulighet til å akseptere. Det gjør de for å ha en bedre oppsigelsessak.
– Dette er personer som risikerer å komme ytterligere dårligere ut etter endringen. De mister jobben, og så kan de nå risikere å måtte gå 12 uker uten inntekt. Det er ikke enkelt, påpeker han.
Nedbemanning: Slik skal du ikke gjøre det
Ventetid etter sluttpakke
En sluttavtale innebærer ofte at du sier opp selv mot et sluttvederlag eller etterlønn fra arbeidsgiver.
En annen av gruppene dette kan ramme er de som har takket ja til sluttpakke, og som ikke har fått en såkalt overtallighetserklæring fra arbeidsgiver.
En overtallighetserklæring er en bekreftelse på at sluttavtalen er inngått som følge av arbeidsgivers behov for nedbemanning. Du må kunne dokumentere avslutningen på arbeidsforholdet ikke skyldes arbeidstakerens eget forhold.
Det er detaljer ikke alle klar over når bedriften nedbemanner.
– Dette er noe de fleste bedrifter er kjent med, og som fremgår av de fleste standardiserte sluttavtaler fra bedrifter som nedbemanner. Når vi bistår enkeltmedlemmer og tillitsvalgte, sørger vi for at punktet inntas som en del av fratredelsesavtalen, sier Aarsand.
– Men er det tale om en personlig oppsigelse, så skal som utgangspunkt ikke et slikt punkt være med. Da må du være forberedt på karantene dersom du etter sluttavtalens utløp, søker om dagpenger ved arbeidsledighet, legger han til.
Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover
– Spekulerer i avskjedigelse
Også for personer som blir avskjediget vil lovendringen få konsekvenser.
–– Det vil si arbeidstakere som påstås å ha vesentlig misligholdt arbeidsavtalen, og som mister jobb og inntekt på dagen. De det gjelder har dermed ingen tid å områ seg på, i tillegg til at de med det nye forslaget får 12 uker uten inntekt. Det er tøffe tak, påpeker Aarsand.
Han understreker at Nito har sett at det er arbeidsgivere som spekulerer i å gi avskjed i stedet for oppsigelse i enkelte tilfeller. Bakgrunnen er å sette press på arbeidstakeren, slippe å betale lønn i oppsigelsestid og for å omgå hovedregelen om rett til å stå i stilling frem til en rettskraftig avgjørelse.
– Samtidig ser vi at mange avskjedigelser blir omgjort av domstolene, sier han.
Les også: Nå blir det lettere for arbeidsgiverne å permittere ansatte
– Tror ikke det vil ha stor virkning
– Hvor stor forskjell vil en endring fra åtte til 12 uker gjøre?
– Det vil være en stor forskjell for den enkelte. Det vil si tre måneder uten inntekt i stedet for to. Det er en økning på 50 prosent, svarer Aarsand.
I tillegg mener han lovforslaget kan føre til at det blir vanskeligere å få til minnelige løsninger på arbeidstvister. . En arbeidstaker vil ha større reservasjoner mot å si opp jobben, eller takke ja til en fratredelsesavtale, dersom vedkommende risikerer 12 uker uten inntekt.
I nedbemanningssituasjoner tror han heller ikke det vil få flere til å takke ja til jobbtilbud for eksempel på et helt annet sted i landet.
– Har du gode grunner til å takke nei, så endrer ikke de seg. Dermed ender regjeringen opp med å ramme en gruppe mennesker hardt, uten noen antatt større preventiv effekt. Dette er heller ikke et gunstig tidspunkt for en slik endring, med tanke på de omfattende nedbemanningene som nå skjer i petroleumsindustrien og med tanke på bekymringene til potensielle overtallige for å bli arbeidsledige, sier Nitos juridiske leder.
Les også: Slik rammer den nye arbeidsmiljøloven ingeniørene
–Den enkeltes ansvar
En lovendring vil, dersom den blir vedtatt, tre i kraft en gang etter 1. januar.
I forslaget til neste års statsbudsjett skriver regjeringen at den mener det er rimelig at personer som sier opp jobben sin eller takker nei til arbeid eller tiltak, bærer en betydelig del av den økonomiske risikoen ved dette selv.
– For å understreke den enkeltes ansvar ved selvforskyldt ledighet og sikre økt overgang til arbeid, foreslår regjeringen derfor at det innføres økt ventetid og økt tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet. Ved første sanksjonsbetingede forhold legges det opp til at sanksjonsperioden økes fra 8 til 12 uker, skriver regjeringen.
Forslaget skal kunne gi en innsparing på anslagsvis 236 millioner kroner bare i løpet av 2016.
Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
