30. desember i fjor traff en brottsjø boligkvarteret på COSL-riggen på Statoils Troll-felt i Nordsjøen. Innretningen fikk omfattende skader i deler av boligkvarteret, hvor blant annet 17 vinduer ble knust. Som følge av dette omkom én person og ytterligere fire ble skadet.
Petroleumstilsynet konkluderte i sin gransking at overbygget på riggen ikke tålte kreftene fra bølgen.
Enkelte rigger vil nå bli pålagt av DNV GL å sveise igjen vinduer før den kommende vinteren, for å eliminere hovedrisikoen for tilsvarende ulykker.
Castberg: Det mest spennende med skipet er det som ikke er der
Skal ha klaring til
100-årsbølger
Petroleumstilsynet konkluderte med at COSL Innovator hadde ikke god nok klaring mellom underkant av nederste dekk og høyeste bølgetopp, såkalt «air gap». I tillegg var ikke overbygget med vinduer dimensjonert for å motstå bølger som treffer fra siden.
DNV GL skriver i en pressemelding at de har sendt ut nye oppdaterte retningslinjer for å beregne air gap, og ber alle eiere av flytende rigger om å komme med dokumentasjon på air gap på den enkelte rigg.
De riggene som ikke kan dokumentere god nok klaring mellom nederste dekk og alle sjøtilstander, inkludert 100-årsbølger, vil bli pålagt å modifisere riggen, som i første omgang betyr å fjerne vinduer, eller å innføre begrensninger for hvor de kan operere, eller i hva slags vær de kan operere i.
For eksempel vil kravene for å operere i Norskehavet og Barentshavet være strengere enn Nordsjøen, som har mildere klima.
– Før beregningene av de enkelte riggene er utført, kan jeg ikke angi hvor mange rigger som har god nok klaring og hvor mange som har for lite air gap. Men et begrenset antall vil nok ha for lite air gap, sier Ernst Meyer DNV GLs direktør for Offshore Classification.
- Skal rense havet for plast: Ber oljeindustrien om hjelp
100 rigger gjennomgås
Forrige fredag sendte DNV GL ut et brev med informasjon om nye tekniske retningslinjene, kalt OTG-13. Om lag 100 flytende rigger, godkjent av DNV GL, vil bli gjennomgått på nytt, for å sjekke om de har stort nok air gap.
– Den formelle gjennomgangen har akkurat begynt. Alt 1. oktober skal alle riggeierne ha sendt oss en foreløpig plan for når og hvordan det vil gjennomføres. Deretter må de fortløpende sende inn informasjon til oss, sier Meyer til Teknisk Ukeblad.
DNV GL anslår at de fleste vil kunne operere som før, enten fordi de oppfyller kravene, eller fordi de ikke operere i de områdene med strengest krav.
Det viktigste er at ingen rigger skal operere med eksponerte vinduer i vinter. Meyer forklarer at det ofte er 1. oktober som regnes som startdato for vintersesongen.
– Så de riggene som har eksponerte vinduer vil måtte ta forholdsregler i den tiden det tar å dokumentere og gjennomføre endringer på riggen. Analysene vil raskt vise om det er behov for å sveise igjen vinduene, påpeker han.
- Droppet Barentshavet: Nå har de gjort ett av årets største funn i gammelt område
Ukjent antall
Hvor mange rigger som vil måtte sveise igjen vinduene er foreløpig ikke kjent.
Ifølge DNV GL er det mange variabler som kan begrense omfanget.
– Det vil nok raskt vise seg at over halvparten har stort nok air gap. Så vil det være dem som har for lite air gap for eksempel til Norskehavet og Barentshavet, men som oppfyller kravene for Nordsjøen, hvor været er mindre krevende, og da kan fortsette å operere her, forklarer Meyer.
– Så er det noen rigger som er i opplag, eller befinner seg i andre deler av verden, som dermed ikke har noen hast med å gjennomføre tiltak. Å sette værbegrensninger for operasjoner er også mulig, legger han til.
Dermed vil strategien til riggeierne spille inn på hvor mange rigger som må modifiseres.
– Den strengeste tilnærmingen
Alle riggeierne vil måtte gjennomgå analysene i OTG-13. Dette er en tilnærming DNV GL har brukt lenge, men som tidligere ikke har vært den eneste metoden.
– Men dette er en konservativ tilnærming, den strengeste og best kalibrerte tilnærmingen. Slik kan vi være sikre på at det blir tilstrekkelig konservativt, sier Meyer.
Han understreker at det ikke er så enkelt at store rigger har stor nok klaring til bølgene, mens små ikke har det.
– Det er mange riggdesign hvor man ikke kan gjette utfallet før man har gjennomført analysen. Det ligger nok både noen positive og negative overraskelser her. Det er ikke kun størrelse det kommer an på, forklarer direktøren.
Flere parametere som geometri, oppdrift i konstruksjonen og bevegelseskarakteristikk kan virke inn på air gap.
- Dropper ulykkesriggen: – Kan få konsekvenser for tusenvis
Bølger som treffer fra siden
I første omgang vil rigger uten stort nok air gap måtte sveise igjen vinduene. Men DNV GL vil bruke tiden fremover til å identifisere om det er andre endringer som er nødvendige å gjennomføre.
– Det som er førsteprioritet nå er at vi kan møte vinteren uten eksponerte vinduer. Vi må sørge for at sikkerheten til mannskapet om bord på riggene er ivaretatt. Så må vi gå videre og se om det er annet enn vinduer som må tas tak i, som strukturell styrke, forklarer Meyer.
Det vil være et større analysearbeid og vil trolig ta flere måneder å gjennomføre. Da er det hvordan riggen tåler de horisontale bølgekreftene, altså bølger som treffer fra siden, som skal gjennomgås.
– For de riggene som skal være kvalifisert for å operere overalt i verden, hvor vi ikke er trygge på air gap er godt nok, vil vi gjennomføre en full strukturell analyse, for å se på hvordan de horisontale bølgekreftene påvirker dem, sier han
Det som har vært praksis til nå er å fange opp de vertikale bølgekreftene.
– Det er denne typen bølger som representerer størst risiko og dermed de vi først og fremst har konsentrert oss om, og de vi har sikret oss mot. Ulykken på COSL Innovator er første gang vi har erfart skader fra horisontale bølgelaster i et slikt omfang på en rigg. Og det er disse kreftene denne analysen skal fange opp, poengterer Meyer.
- Les også: Slik oppstår en monsterbølge
