Nærkampegenskapene på norske F-16 ble kraftig forbedret da de for ti år siden ble utrustet med missilet IRIS-T.
Dette kortholdsmissilet er egentlig konstruert for å skyte ned andre fly. Men takket være en nyutviklet programvare, kan missilet nå også brukes til å angripe mål på bakken.
Treffsikkert og fleksibelt
Teknisk Ukeblad har fått tilgang til videoopptak fra målbelysningsutstyr («Sniper advanced targeting pod») som viser treffsikkerheten til de oppgraderte missilene.
Prøveskytingen ble gjennomført i september. I samme video er det et klipp av en formasjon på hele ni F-16 som flyr sørover, like vest for Leknes i Lofoten.
Atle Bråten, sjef for kampflyseksjonen i Luftforsvaret, uttaler at missilet viste stor grad av treffsikkerhet og fikk det de kaller en direkte treff.
Han sier at oppgraderingen gir Luftforsvaret en kapasitet som på en god måte komplementerer dem de allerede har mot mål på bakken eller på sjøen.
Et viktig poeng er at kampflyene med oppgraderte Iris-T får en større grad av fleksibilitet både når det gjelder antall mål og hvilke mål de kan bekjempe, ettersom piloten enkelt kan velge om missilet skal optimaliseres mot luft- eller bakkemål.
- Norsk pilot testet: Slik er F-35 egentlig i nærkamp
Oppgraderinger
I sommer skrev Teknisk Ukeblad om hvordan Forsvaret fortsatt bruker store ressurser på å oppgradere det 36 år gamle våpensystemet F-16, selv om etterkommeren F-35 er i ferd med å leveres. Å tillate seg å bruke mindre ressurser på flyene selv om de skal settes på bakken om fem års tid, blir som å la være å kjøpe nye vinterdekk på bilen fordi den skal selges neste år, fikk TU forklart.
Per Inge Rønsberg, prosjektleder for F-16-oppgraderinger i Forsvarsmateriell, påpeker at de sammen med Luftforsvaret har gjort en rekke oppgraderinger på F-16. Alt fra nye vinger til forbedret nattkapasitet og ny programvare.
Denne siste oppgraderingen er et eksempel på sistnevnte, og som fører til at kampkraften styrkes med smartere og mer presise våpen.
Luftforsvaret gjennomførte tidligere i høst første skyting med softwareoppdaterte Iris-T mot overflatemål. Leverandøren av missilet, tyske Diehl BGT Defence (DBD) gjennomførte under testskytingen programvareoppdatering av flere missiler, samt datainnsamling og analyse av missilets luft-til-bakke kapasitet.
Ifølge Forsvarsmateriell er den nye programvaren til missilet gjort tilgjengelig for de norske kampflyene og de andre partnerne i Iris-T-samarbeidet via et utviklingssamarbeid mellom DBD og flere industriparter, blant annet norske Nammo.
- Stor skuffelse: Norge fikk ingenting da store F-35-kontrakter ble delt ut
Blant de viktigste nyvinningene
IRIS-T («Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled») er altså i utgangspunktet et luft-til-luft-missil. Det har vært operativt i Luftforsvaret i ti år og ble anskaffet som erstatter for AIM-9L Sidewinder. Tyskland ledet utviklingen med støtte fra forsvarsindustriene i Norge, Sverige, Italia, Hellas og Spania.
Da Norge anskaffet missil og hjelmsikte for 1,4 milliarder kroner fra 2005, ble det påpekt at Iris-T bidro med en betydelig forbedring av våpensystemet F-16, takket være manøvreringsevnen, det smarte søkerhodet og den økte rekkevidden.
Kravspesifikasjonene, som ble utviklet på 1990-tallet, endte med å velge det europeiske missilet framfor den amerikanske konkurrenten, den videreutviklede Sidewinder (AIM-9X).
Da Teknisk Ukeblad i forbindelse med Norges bidrag til Libya-aksjonen i 2011 gjennomgikk forbedringer på F-16 sammenlignet med de norske kampflyene som deltok i Kosovo-krigen i 1999, ble nettopp hjelmsikte i kombinasjon med nytt kortholdsmissil trukket fram av flere som meget viktig.
Hjelmsiktet er helt vesentlig for å få oversikt og designere mål utenfor neseretningen, der man tar med seg siktemidlene bak og til siden. I samme sak ble Iris-T betegnet som et helt unikt varmesøkende missil. Ved siden av nevnte manøvreringsdyktighet har det stort vidsyn og er smart.
- Den norske F-35-sjefen: - Flyet overgår alt jeg kunne forestille meg
Oppgraderer alle i 2017
Den store midtlivsoppdateringen (MLU) ble gjennomført fra slutten av 1990-tallet og bidro til å transformere F-16 fra en antisjø- og kontraluftjager til et multirolle-kampfly med evne til å bruke avanserte og presise luft-til-bakkevåpen.
Denne og senere oppdateringer av flyets programvare, det som kalles «Operational Flight Program» (OFP), har bidratt til å utruste flyet med mer avanserte våpen, sensorer, kommunikasjonsutstyr og egenbeskyttelse. De siste 15 årene har F-16 gjennomgått en rekke OFP-oppdateringer. Disse er M2, M3, M4, M5, M6, M6.5 og S1.
Hjelmsikte, datalink (Link-16), JDAM GBU 31 og 38 gps-styrte, såkalte «smarte bomber» kom i M3, mens Iris-T kom med M4-oppdateringen.
Forsvarsmateriell regner med å få levert utstyr som muliggjør oppgradering av samtlige Iris-T-missiler i løpet av 2017.
- Ingen om bord: F-16 avslutter livet som drone
