Ikke alle stoler på piggfrie dekk, selv om en del byer har innført gebyr for å kjøre med piggdekk. Gebyret har imidlertid fått flere til å kjøre piggfritt, og pengene som kreves inn skal bidra til bedre veivedlikehold.
Mange i Oslo betaler 1200 kroner for å kjøre med piggdekk en hel sesong, eller 400 kroner per måned. Men mange betaler bare når de kjører inn i den gebyrbelagte sonen. Og svært mange dropper hele gebyret.
Over 40 prosent av piggdekkbilistene sniker for å spare de 30 kronene det koster. De vet at sjansen for å bli tatt er minimal, eller synes at å betale i kiosk eller via SMS er plunder og heft.
I tillegg er gebyrinnkrevingen og kontrollen svært kostbar. SMS-løsningen som brukes av Bergen Kommune belaster alene 60 prosent av gebyret. Da blir det ikke så mye igjen til vedlikeholdet.
- Vinterkjøring: Så viktig er mønsterdybden i vinterdekket
Svært enkel løsning
Løsningen slo ned i Ole Bjørn Kleven da han våknet av at biler kjørte over en stålplate på veien utenfor, i Oslo. Det var jo lett å høre hvilke av bilene som kjørte med piggdekk.
Spoler vi frem noen år, har Kleven en ferdig utviklet og testet piggdekksensor i form av et sensorelement med en 12 millimeter tykk stålplate som lokk. Inne i sensoren som skal freses ned i veien, er det en rekke ultralydsensorer som fanger opp lyd mellom 60 og 90 kHz.
Montert i en bomstasjon hvor bilene likevel forteller hvem de er, eller blir tatt bilde av, koster det knapt noe å legge piggdekkgebyret på toppen.
- Jeg og sønnen min, Fredrik, har brukt fire år og nesten 2 millioner på å utvikle systemet. Vi har tatt ut patent i over 20 land. Vi innbilte oss at når noen finner opp noe som gjør samfunnet både mer miljøvennlig og rettferdig og genererer betydelige merinntekter, ville en bli tatt imot med åpne armer. Og ikke bli stoppet av formaliteter slik vi har blitt, sier oppfinneren Ole Bjørn Kleven i selskapet Ares Detection AS.
Vegdirektoratet tror det blir vanskelig
For det har ikke vært enkelt for far og sønn Kleven.
Selv om teknologien og løsningen fungerer utmerket, er billig i installasjon og drift og bringer mye mer penger i felleskassa, heller Vegdirektoratet mot at bomstasjoner bare skal brukes til å kreve inn bompenger. Ikke noe annet.
– Det er Stortinget som har hjemlet dette, og det kan ikke vi i Vegdirektoratet gjøre noe med, sier avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, Arve Kirkevold.
– I konsesjonsvilkårene for bompengeinnkreving fra Datatilsynet heter det at bomstasjoner bare skal finansiere det vedtatte formålet og driften av stasjonene, forklarer han.
Datatilsynet tror det er mulig
Sjefen for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, synes det er bra at Vegvesenet er lojale mor bomselskapenes konsesjoner.
På den annen side mener han man kanskje burde se på dette på nytt selv om innkreving av piggdekkgebyr kan ses på som en formålsutglidning.
– Formålet med både bombetaling og piggdekkgebyr er jo ganske likt. Det handler jo om å betale for å kjøre bil, så jeg er innstilt på å ha en dialog med Statens Vegvesen om dette. Vi er opptatt av personvernet og om dette skulle endre situasjonen må vi kunne se på om det er andre tiltak vi kan kompensere på sier Thon.
- Ny forskning: Så mye betyr antall pigger i dekket for svevestøv
Fjellinjen er positiv
– Vi har fulgt med på denne oppfinnelsen i et par år og synes teknologien er svært interessant. Sintef jobber med verifiseringen av oppfinnelsen, de foreløpige resultater viser til en nøyaktighet på over 99,5 prosent, forteller sjef for teknologi og forretningsutvikling i Fjellinjen AS, Nils-Jakob Kringlebotten.
– For kommuner som har vedtatt å kreve inn avgift på piggdekk, er dette en svært smart løsning. I Oslo handler dette om veldig store beløp, men også om miljøet i byen, påpeker han.
Kringlebotten sier at det er mulig å løse innkrevingen uten å benytte AutoPASS og brikkene i bilen. Det kan monteres kameraer langs veien der piggedekksensorene er frest ned, og ta bilder av skiltene på bilene som har piggdekk. Så kan programvare gjenkjenne dem slik at eieren kan faktureres.
– Hvis Vegdirektoratet sier nei til å benytte AutoPASS så er dette en teknisk mulighet, men vi synes det vil være hensiktsmessig å bruke allerede tilgjengelig teknologi til flere formål. Pengene som kan spares, burde heller brukes til å bedre miljøet i byen, mener han.
- Piggdekkregler: Produsentene vil ha slutt på særnorske regler for piggdekk
Byrådet vil prøve systemet
– På generelt grunnlag oppfordrer vi Statens vegvesen til å ta i bruk ny teknologi – for å få en mer effektiv drift, men også teste nytt for å bidra med ny kunnskap. Det er de som vurderer nye systemer og om de bør testes, ikke Samferdselsdepartementet, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Cato Karlsen.
– Første gang vi ønsket å teste ut piggdekksensoren til Kleven fikk vi avslag fra Vegdirektoratet, forteller divisjonsdirektør i Bymiljøetaten i Oslo, Kjetil Storaas Hansen.
– De mente innkreving av piggdekkavgift ikke var i tråd med den politiske intensjonen den gang bommene ble satt i drift, sier han.
Storaas Hansen opplyser at Bymiljøetaten forbereder en ny søknad, og har tro på at dette kan bli en svært god løsning for byen.
– For det første vil dette effektivisere innkrevingen av avgiften både for oss og for brukerne. Dessuten vil det få bort snikingen som vi tror ligger på mellom 40 og 50 prosent. Vi tror også at en effektiv innkreving vil stimulere til redusert bruk av piggdekk, sier han.
Han understreker at Oslo har et generelt ønske om å utnytte teknologi hvis den kan effektivisere driften av samfunnet. Det mener han alle innbyggerne har glede av, og mener det er nok av andre gode formål å bruke pengene på.
– Vi håper Vegdirektoratet vil gi grønt lys for et prøveprosjekt denne gangen, og ønsker å ha testanlegget klart til neste vinter. Jeg kan ikke med min best vilje se gode grunner til at vi skal la flere tiår gamle beslutninger stå i veien for ny teknologi og behovet for et bedre miljø i byen, sier han.
- Smarte bildekk: Svenskene vil lage et dekk der piggene kommer ut automatisk
