Det er de 14 landene i det såkalte havpanelet som kommer med løftet. Norge har ledet panelet sammen med Palau.
– Havets ressurser er både overbeskattet og undervurdert. Dette er ikke bærekraftig, og verdens nasjoner må samarbeide bedre for å sikre rene og produktive hav, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.
De 14 landene i havpanelet er Australia, Canada, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Kenya, Mexico, Namibia, Norge, Palau og Portugal.
Disse landene representerer 30 prosent av verdens økonomiske soner til havs.
Forvaltningsplaner
Det nye løftet betyr at medlemmene i havpanelet forplikter seg til en planmessig, bærekraftig forvaltning av 100 prosent av egne hav- og kystområder innen 2025.
Dette betyr at nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske soner vil være underlagt helhetlige forvaltningsplaner innen fem år. Gruppen oppfordrer samtidig andre kyststater til å sikre det samme innen 2030.
I Norge vil regjeringen følge opp løftet med en stortingsmelding om maritime verneområder. Denne kommer i løpet av våren 2021.
Lite vern
WWF Norge setter nå sin lit til at regjeringen både oppfyller egne nasjonale mål og Havpanelets enda mer ambisiøse målsetting om vern av marine områder.
Ifølge konvensjonen om biologisk mangfold skulle Norge ha vernet 10 prosent av havområdene innen 2020.
– I dag har vi vernet rundt 1 prosent. Det er ganske langt igjen til målet vi hadde satt oss. Havpanelet sier det er fornuftig å se på et mål om å verne 30 prosent av havområdene innen 2030. Dette er noe som må på plass når stortingsmeldingen om marine verneområder blir presentert, at Norge verner 30 prosent av våre havområder etter naturmangfoldsloven, sier WWFs havekspert Fredrik Myhre til NTB.
Han understreker at vern ikke betyr nei til all aktivitet, men at naturverdiene skal ha prioritet og tas vare på.
