Plan- og bygningsetaten har lenge nøyd seg med en enkel tredimensjonal modell av Oslo.
Forrige modell ble laget for ti år siden og har stått utstilt i etatens lobby. Den var frest ut i plastlignende materiale av et eksternt selskap, og den var laget på basis av todimensjonale kart. Disse ble behandlet og gitt tredimensjonal informasjon for terreng og bygningsmassen.
Ulempen var at de ikke hadde kontroll over prosessen og det var dyrt å gjøre oppgraderinger.
En by som Oslo endrer seg hele tiden, så behovet for nye segmenter er betydelig om modellen skal være korrekt.
TU MULTIMEDIA: Zoom inn på hele Oslo-modellen her
Kjøpt brukt
– Vi hadde ikke denne kompetansen i huset, men vi skjønte at vi måtte skaffe oss både det og en 3D-printer om vi skulle lage og vedlikeholde en bymodell, sier enhetsleder for plan- og temakartenheten i Plan- og bygningsetaten, Stein Moen.
Arbeidet med den nye modellen begynte for fem år siden og 1. oktober ble den nye modellen innviet.
Modellen står på det gamle fundamentet, men alt over er byttet ut. 3D-printeren som etaten har anskaffet seg brukt til 250.000 kroner skriver ut med et polymerpulver som legges på lag for lag og sprøytes med et hurtigtørrende lim.
Der limet treffer bindes pulveret til laget under.
Printeren kan også legge på farger ved å blande blekk med cyan, magenta, gul sort og hvit farge omtrent som en vanlig blekkskriver.
Les også: Er norske «Alta» tidenes lekreste 3D-printer?
Lag på lag
3D-printeren skriver ut modellen i 360 segmenter som er på størrelse med et A3-ark i grunnflate. Hvert segment kan være inntil 20 cm i høyden. Det betyr at Oslo Plaza består av mellom 1100 og 1200 lag.
Blir det høyere enn det må det printes ut i to deler. For å spare pulver blir modellen bearbeidet slik at det meste av innmaten i hver modul er hulrom.
For å ta hensyn til terrenget står de aller fleste segmentene på et enkelt fundament av fire tynne MDF-plater som er skåret ut svært nøyaktig med laser og satt sammen til en slags boks.
– Måten vi printer på gjør at vi bruker lite pulver og det gjør dette til en svært mye rimeligere metode å bygge en slik modell på. Samtidig er det også viktig at vi har kontroll over hele prosessen her i etaten, sier Moen.
Les også: Norsk plast skal utkonkurrere silisium på pris
Skal oppdateres
– Nå skal vi bestemme oss for hvor store endringer som skal til før vi oppdaterer segmentene. Uansett blir det en svært enkel oppgave i forhold til tidligere. All bygningsmassen i modellen er gjort hvit mens terreng og veier rundt gjenspeiler de fargene vi kjenner igjen. Vi har brukt beige farge på bygninger og områder som er i utvikling slik at modellen skal gi et godt inntrykk av hvordan Oslo kommer til å endre seg, sier sjefen for geodataavdelingen i Plan- og bygningsetaten, Rolf Bekkhus.
– Jeg tror dette og topografien vil gi de som skal planlegge byen i fremtiden et godt verktøy for å få den oversikten de trenger. Vi skulle gjerne hatt med hele byen, men det har ikke modellen plass til så resten er printet ut fra flyfoto og limt på gulvet her, sier Bekkhus.
Han tror hele modellen er en slags demokratiseringsprosess. Alle kan komme her og få et inntrykk av byen og hvordan det ser ut i fugleperspektiv i de områdene der de bor.
Les også: Her bygger det nederlandske arkitektfirmaet hus med 3D-printer
3D
– Det er først de siste årene at standardene for 3D er på plass. Den såkalte SOSI 4-standarden som Statens Kartverk er ansvarlig for ble ferdig i 2007 og er blitt et viktig fundament for hvordan vi samler inn og lagrer informasjon i tre dimensjoner. Denne standarden tar hensyn til høydeaksen og tar også vare på ting man ikke ser, men som skjuler seg under for eksempel broer og andre ting i landskapet, sier Moen.
– Den tar hensyn til hele bygget slik det ser ut og lagrer hver bygning som et objekt. Norge ligger langt framme på dette punktet og mange land misunner oss det brede samarbeidet vi har om denne standarden, sier Moen.
Selv om hvert moderne hus er beskrevet i en BIM-modell er det en alt for komplisert måte å bygge opp bymodellen på. Det kan kanskje skje i fremtiden, men i dag er det datagrunnlaget fra SOSI 4 som blir brukt som utgangspunkt for å konstruere eksisterende hus.
Planlagte hus blir konstruert ut fra reguleringsplanen. Erfaringene fra dette prosjektet viser at det fremdeles er betydelige utfordringer knyttet til konstruksjon av hus ut fra dagens SOSI 4 standard. Terrenginformasjonen kommer fra lasermålinger som er gjort fra fly.
Les også:
Norske Espen lever et 3D-print-eventyr i San Francisco
