– Jeg ønsker å legge fram en balansert politikk, for det er viktig å skape økt tillit til næringen, sa olje- og energiminister Tina Bru (H).
Hun legger i dag fram en rekke nye regler for godkjenning av vindkraftverk i Norge:
- Minsteavstand til både hus og hytter på fire ganger turbinhøyde, eller minimum 800 meter.
- Det vil settes vilkår om maksimalhøyde på vindmøllene. Dette vil variere fra sted til sted, men kan ikke endres underveis.
- Kravene til støy ligger fast, men virkningene må dokumenteres bedre enn i dag.
- Det skal gå maks 6-7 år fra søknad til ferdig utbygging.
- Krav om oppryddingsgaranti tidlig i prosessen. I dag er det krav om dette fra 12. driftsår.
- Det innføres mulighet for å gi tidlig avslag, så alle parter slipper å bruke tid på urealistiske prosjekter.
- Utbygger får krav om å vise at prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Beregningene skal være offentlig tilgjengelige.
- Strengere krav og mer tilsyn med byggeperioden. Det blir krav om tilstedeværelse under hele byggeperioden.
Færre utbygginger i fremtiden
Den siste tiden har man sett et rush i utbygginger fordi gamle utbyggingplaner plutselig har blitt lønnsomme på grunn av mer effektive vindturbiner. Mange har også siktet seg inn på å bli ferdige før ordningen med grønne sertifikater utløper ved årsskiftet
Bru tror det blir færre vindkraftutbygginger i framtiden:
– Dette antar vi ut fra det som nå er meldt inn. I tillegg har det jo vært en stopp i behandlingen av nye konsesjoner i påvente av ny politikk, sier Bru til NTB.
Kravet om å flytte vindkraftbehandling fra energiloven til plan- og bygningsloven etterkommes derimot ikke.
– Det er et nasjonalt ansvar at alle har strøm. Vi må ha et kraftsystem som henger sammen, derfor kan ikke dette være opp til kommunene alene. Men kommunenes syn er tungtveiende, og det er ekstremt sjelden at det gis konsesjoner som ikke kommunene har godkjent, sier Bru.
Hun legger til at hun er godt kjent med at flere kommuner har skiftet mening underveis.
– Turbinene blir ikke så mye større nå
Bru lover at kommunene fra nå av skal involveres i prosessen så snart det kommer en melding om en mulig vindkraftutbygging fra enten grunneier eller utbyggingsselskap.
Vindkraftforeningen Norwea sa tirsdag til TU.no at de tror nye regler vil gjøre prosessene bedre for alle:
– Man kan ikke mekke på et prosjekt i ti år, og man må sette en makshøyde. Det bli kortere tid fra behandling til bygging, og vi vet omtrent hvordan en vindmølle ser ut om fem år. Turbinene blir ikke så mye større nå, nå er det effekten som stiger, sa Norwea-direktør Øyvind Isachsen.
Ingen nye skatter nå
Det har lenge vært fremmet krav om at mer av verdiene må ligge igjen lokalt, slik det gjør med vannkraften. Regjeringen foreslår likevel ikke nye skatter og avgifter nå. Bru begrunner dette med at det fortsatt er lav lønnsomhet i vindkraftbransjen.
– Men vi ser at på sikt kan det gi betydelige overskudd, så vi vil komme tilbake til Stortinget med nye vurderinger senere.
Norske Vindkraftkommuner (LNVK) at konflikten ikke er løst før en rettferdig kompensasjonsordning er på plass.
.png){kind=logo}
– Det er lite å gjøre med de konsesjonene som er gitt, men det er på høy overtid å sørge for at disse utbyggingene kompenseres, slik andre naturinngrep kompenseres lokalt. Slik det gjøres for vannkraft og nå nylig med innføring av produksjonsavgift for oppdrettsanlegg, sier Thomas Bjørdal, daglig leder i LNVK.
Han mener det ikke er noe å vente på:
– Det har vært sett på dette i årevis. Det er bred prinsipiell politisk enighet, næringen selv er positiv til en omfordeling av skatt fra stat til kommune.
Trenger mer strøm
Tina Bru og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) gikk begge i rette med en del av argumentene fra vindkraftmotstanderne, blant annet at vi ikke trenger mer kraft i Norge.
– Det er riktig at vi har et kraftoverskudd i dag, og trolig i flere år framover. Men det er svingninger i løpet av året, og det tar mange år å få på plass ny kraftproduksjon og kraftnett. På sikt vil vi bruke mer strøm. Både transportsektoren, norsk sokkel og industri i hele landet blir elektrifisert. Med for eksempel datasenter øker kraftbehovet framover, sa Bru.
Hun sier at hun gjerne ønsker med oppgradering av vannkraft, men at mye allerede er gjort og at potensialet er begrenset.
– Med alle de områdene som er bygget ut og planlagt for vindkraft, vil cirka 25 kvadratkilometer bli berørt. Ser man på alle utbyggingplanene som kommunene har gjort, utgjør det 2777 kvadratkilometer. Mye av dette er hyttefelt, veier og kjøpesenter. Jeg håper at de som er engasjert mot vindkraft også engasjerer seg for natur i andre saker, sa Rotevatn.
