Men er det gunstig på sikt? Neppe.
Årets forslag til statsbudsjett er et nytt skritt for å avlive norsk næringsliv. Investeringsavgiften som skulle bortfalle fra 1.4.02, skal bestå ytterligere et halvt år. Investeringstørken i næringslivet det siste halve året blir forlenget.
Firmabilsbeskatningen skjerpes. Taket på antall kilometer som ansatte kan kjøre før kilometergodtgjørelsen skal beskattes, halveres. Bruk av egen bil blir enda dyrere for de tusener som bruker den i arbeidet. Heretter skal kjøregodtgjørelse ut over 400 mil beskattes.
Dette er en latterlig innskjerping. Den reelle utgiften pr kilometer for en moderne familiebil, ligger på rundt syv kroner kilometeren. Brukt i arbeidsøyemed dekkes kr. 3,20, med andre ord under halvparten av reell kostnad. Nå skal også denne brøkdelen beskattes. Med andre ord skal folk beskattes for at de er snille med arbeidsgiveren sin ved å bruke egen bil i tjenesten.
Det blir ikke investert mer i å bedre infrastrukturen for næringslivet. Som TU har fryktet, skyves målene i Nasjonal transportplan ut i tid. Det betyr at planlagte veier ikke bygges og at planlagt jernbaneutbygging skyves lengre frem. Dette i en tid hvor anleggsbransjen mangler arbeid. Verst blir det for landets fylkesveier, hvor vedlikeholdet må reduseres fra et minimum til mikronivå.
Forsvaret får som vanlig mindre enn lovet, i en tid hvor landet faktisk er i krig.
Lederen i Teknologibedriftenes landforening anbefaler sine medlemsbedrifter å flytte ut fra Norge, dersom årets statsbudsjett vedtas. Det er kanskje å overdrive, men når industriarbeidsplassene forsvinner i en takt på nesten 1000 i måneden, bør næring komme foran tæring i budsjettet. Om påtroppende finansminister forstår dette, vites ikke. Men det er jo lov å håpe.
