– Jeg tror mange er forvirret over hva det vil si å være en grønn bedrift, sa jeg til E24 etter at det kom frem at nordmenn flest har store problemer med å komme på et selskap de anser som bærekraftig. Det er et signal næringslivet må ta til seg – det trengs mer objektiv kommunikasjon om hva bærekraft faktisk er, snarere enn kreativ og forvirrende markedsføring. Vi må ikke vanne ut bærekraftsbegrepet.
Det må anerkjennes at vi alle har en lang vei å gå før vi faktisk er bærekraftige. Det klassiske vekstparadigmet og alt snakket om «grønn vekst» har rettmessig blitt utfordret av de yngre generasjonene. På en klode der biosfæren, vårt hjem, er presset til bristepunktet, kan ikke økonomien lenger vokse på de samme premissene som før.
Vi må bli kvitt nesten alle utslipp
Næringslivet er nødt til å ta innover oss hva ekte «grønn vekst» faktisk vil innebære. I tiden etter pandemien må vi bli kvitt nær sagt alle utslipp, samtidig som vi utvikler varer og tjenester som skaper sysselsetting og verdi uten at det går på bekostning av vår biosfære. Resultatet på bunnlinjen må være mer natur, renere luft og bedre velferd for alle. Næringslivet er til for samfunnet og naturen ikke omvendt.
Dette er ikke noen ny tankegang. Hos de entreprenørene som grunnla noen av våre eldste bedrifter som for eksempel Hydro, Kongsberg og Det Norske Veritas var samfunnsoppdraget en stor motivasjon for å skape bedrifter, arbeidsplasser og verdiskapning til lokalsamfunnet.
Slik blir vi påvirket av fremmede makter
Fornybart billigere enn fossilt
Nå trenger vi ledere med et nytt tankegods. Vi må rett og slett rydde opp etter flere århundrer med lineære, karbonintensive og ressurskrevende forretningsmodeller. En massiv utfordring, med enorme muligheter for de som velger å lete etter og ta i bruk de fantastiske løsningene moderne teknologi har gitt oss. Fornybar energi er for første gang billigere enn den fossile!
Bevaring av klodens økosystemer har en uendelig verdi for menneskeheten. Ethvert regnskap som ikke tar hensyn til dette, er totalt utdatert. Dette har allerede vår viktigste handelspartner, EU, tatt innover seg. Deres vekststrategi for tiårene fremover er en «Green Deal». Denne strategien må norsk næringsliv kreve sin plass i, dersom vi skal være konkurransedyktige i tiden fremover.
Må skape varer verden trenger på sikt
Støtten det norske samfunnet nå gir til næringslivet gjennom store krisepakker fra fellesskapets midler, viser tillit til at vi kan få til dette. Næringslivet kan ikke misbruke denne tilliten. Skal samfunnet vårt få langsiktig avkastning på sin investering, er vi helt nødt til å skape varer og tjenester som Europa og verden etterspør frem mot 2030 og 2050.
Vi må bygge mye bedre enn det vi har gjort før
Grønn vekst er mulig. Vekst handler ikke i utgangspunktet om mer konsum, mer penger i omløp og mer bruk og kast, men at mennesker, naturen og samfunnet opplever mer verdi. De fantastiske fremskrittene vi har gjort på helse, teknologi og fattigdomsbekjempelse det siste århundret har skapt et mer verdifullt liv for de aller fleste. Å gjøre disse fremskrittene bærekraftige for fremtidige generasjoner er det uendelige vekstpotensialet vi står overfor. Alternativet er kollaps.
Norge kan bli utstillingsvindu
Økonomien skal gjenreises og utviklingen av samfunnet skal fortsette etter pandemien, men vi må bygge mye bedre enn det vi har gjort før. Nå må vi slippe til en generasjon næringslivsledere som tar på ledertrøyen på bærekraftig utvikling, setter en tydelig visjon for et bærekraftig Norge og utvikler et næringsliv som er sirkulært, ressurseffektivt og utslippsfritt. Slik kan vi gjøre Norge til et et utstillingsvindu og et laboratorium for klimaløsninger som verden trenger. EU har satt retningen med sin EU Green Deal, nå må vi utvikle og eksportere klimaløsninger som tar oss nærmere reell bærekraft, og reell grønn vekst.
Å sette i gang alle tiltak foreslått i «Klimakur» er en god start.
Aasland om elektrifisering: – Vi er jo så å si ferdig
