Statsviter og journalist Erik Martiniussen forsøker i Teknisk Ukeblad 20. desember å så tvil om våre forskningsfunn, som er publisert tidsskriftet Scientific Reports. Forskningen bygger på mange års arbeid og er den hittil grundigste kartleggingen av naturbruk knyttet til produksjon av strøm på verdensbasis.
Artikkelen Martiniussen kritiserer, har vært gjennom to omfattende runder med fagfellevurdering der tre uavhengige kritikere har evaluert og godkjent arbeidet vårt. Våre fagfeller – som er dypere inne i faget enn Martiniussen – har vurdert og kommentert alle forutsetningene for analysene, noe som har blitt tatt hensyn til i artikkelen.
Selv om tallene i vår forskning er godt dokumentert (se figur 1), har Martiniussen rett i at dekningen i Dagbladet naturligvis var mer tabloid enn selve studien. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er faktafeil i Dagbladets journalistikk.
Løs prat om konfliktfrie «gratis»-arealer
Martiniussen forsøker først å dekke over funnene våre gjennom løs prat om grå arealer. Og det uten å være i nærheten av å kvantifisere noe som helst. Dessuten overser han det faktum at grå områder potensielt kan restaureres og bli grønne ved at vi tar mer naturvennlige energikilder i bruk – slik som kjernekraft.
Naturkrisen og klimakrisen må ikke bare sees i sammenheng – de må løses samtidig. I Norge peker NINA på restaurering av økosystemer i stor skala for å bevare biologisk mangfold. I stedet for å fortsette å ødelegge det som allerede er delvis ødelagt, kan vi ikke heller rette opp i de feil vi har begått? Dette skjer allerede i blant annet Everglades-regionen i Florida og ved den store grønne muren i Afrika. Og det finnes noen suksesshistorier i Europa også.
Uredelig triksing med tall
Det er godt kjent at bruk av biomasse til strømproduksjon er svært ineffektivt og arealkrevende. De enorme arealene som beslaglegges, blir ikke mindre konfliktfrie dersom man lager et nytt navn på biomassen man anvender (såkalt avansert biomasse).
Behovet for biomasse i NZE-scenarioet (IEAs nullutslippsscenario for 2050) er flere ganger større enn de uutnyttede avfallsstrømmene IEA har dekning for. Det oppstår ikke milliarder av tonn med konfliktfri biomasse bare fordi noen forutsetter at den finnes i en datamodell. Ettersom det er svak dekning for de enorme avfallsstrømmene, virker dette som en svært risikabel vei å gå.
Biomasse som erstatning for kull er også svært omdiskutert. I 2018 skrev 784 forskere et brev til EU-kommisjonen hvor de advarte om at en økning på kun 3 prosent av energibruken med biomasse vil kreve en dobling av kommersiell skoghogst.
Feil forståelse av energisystemet
Martiniussen foreslår videre – slik jeg også foreslår – at energimiksen i NZE-scenarioet bør revurderes. Siden sol- og vindkraft krever mindre areal, foreslår han å erstatte mer av bioenergien med væravhengig, uregulerbar kraft. Slik spekulerer han at det kan være mulig å spare på naturbruken.
Dette avslører en mangelfull forståelse av kraftsystemet og viktigheten av en robust energimiks. Han glemmer at utbyggingene av væravhengig kraft øker behovet for regulerbar kraft når det ikke blåser og solen har gått ned.
Fordelen med biokraft er at den kan tette hullene etter sol- og vindkraft. Det er helt misvisende å tro at sol- og vindkraft skal være i stand til å tette hullene etter seg selv. Snarere tvert imot er sol- og vindkraft indirekte avhengig av arealinngrepene til biomassen i NZE-scenarioet.
Fråtsing i natur har allerede gått for langt
Forskningen vår avdekker at arealbruken til verdens strømproduksjon frem mot 2050 vil seksdobles dersom dagens energipolitikk gjennomføres (se figur 2). Dette er overhodet ikke noen ny trend:
- På bare de ti siste årene har verdens strømforbruk økt med 25 prosent, mens naturbruken for å produsere den samme strømmen har økt med 137 prosent.
- Like før tusenårsskiftet hadde verden et strømforbruk på omtrent halvparten av i dag. Denne strømmen ble faktisk produsert med et arealforbruk på 1/45-del av dagens nivå. Det tilsvarer en økning fra halve Viken fylke til mer enn det dobbelte av Norges areal. Årsaken er først og fremst økt bruk av biomasse til strømproduksjon og utbygging av vindkraft på land.
.png){kind=logo}
Vi ser allerede i dag, før vi har bygd en brøkdel av den sol- og vindkraften og biomassen som er nødvendig for at NZE skal gå i oppfyllelse, at arealkonflikter begrenser utbyggingen av disse energikildene i en rekke land. Til og med i Tyskland har utbyggingen av landbasert vind bremset opp de siste årene grunnet arealkonflikter.
Klima og miljø må løses sammen
De tre krisene – klima, natur og energi – oppstår sammen, og de må løses sammen. Det har i mange år vært fokus på klimasmarte løsninger. Samtidig har de miljø- og natursmarte løsningene gått litt under radaren. Det er nesten så vi har glemt hvordan bevaring og restaurering av natur kan spille en viktig rolle for å dempe klimaeffekter.
Fokus på arealbruk må løftes fram. Den aktuelle forskningsstudien har nettopp arealeffektivitet som sitt fokuspunkt. I et slikt kappløp er kjernekraften en soleklar vinner. Samtidig vil det bli spikeren i kista for taperen, bioenergi. Skal vi slutte å bygge ned skogen vår for å lage strøm og heller restaurere ødelagt natur i stedet?
