KLIMA: Ja, slik høres det ut når professor Jørgen Randers blir intervjuet i Teknisk Ukeblad 2008. Derimot er det tydelig at det gjør han, han er sikker på at det globale klimaproblemet er menneskeskapt, han er sikker på at det er verre enn du tror. Folk er ikke bekymret nok, og han maner frem konsekvenser som ekstremvær, øsende regn hele sommeren, flere vintere uten snø og endog ras inn i bakgården! Riktignok snakker han ikke direkte om klimapanelet til FN (IPCC) og deres konklusjoner om global oppvarming. Men det er åpenbart at Randers er overbevist om IPCCs modell og om sammenhengen mellom utslipp av menneskeskapt «klimagass» CO 2 og global oppvarming
Samtidig pågår det nå en heftig debatt bl.a. i TU, om hvorvidt den globale temperaturen har flatet ut siden 1998, dvs. ti år uten økt temperatur, samtidig som det globale CO 2-nivået stiger. Denne problemstillingen affiserer ikke Randers, at det nå er avvik mellom modellen til IPCC og observert temperatur. Et slikt avvik burde interessere alle som er opptatt av det globale klimaet! Randers affiseres mest av at han ikke får gått like mye på ski i Nordmarka som tidligere.
Med det utgangspunktet som Randers legger til grunn i intervjuet er det åpenbart ikke plass til en vitenskapelig tvil om modellene til IPCC og til sammenhengen mellom økt CO 2-nivå og økt temperatur. Utflatingen av temperaturen kan leses direkte ut av IPCCs temperaturdata. Men tilhengerne av menneskeskapte klimaproblemer har tydeligvis vanskelig for å innrømme denne utflatingen. Foreløpig diskuteres ikke dette avviket åpent, ydmykt, søkende og spørrende.
Alle innrømmer at det hele er usikkert, både tilhengerne og skeptikerne til FN-panelet. Det det strides mest om akkurat nå er om solaktivitet og kosmisk stråling har et langt sterkere klimapådriv enn det IPCC legger inn i sine modeller. Dette blir heller ikke berørt av Randers i sin gjennomgang av de skrekkscenariene han mener må til for at nordmenn skal ta klimaproblemet inn over seg. Alle som har drevet med forskning vet at kritiske søkelys på forskningsresultater og eventuelt nye runder i forskningsspiralen er det som driver kunnskapen fremover. Dette innebærer at i det øyeblikket det er avvik mellom prognoser og observasjoner, så må modellen og innlagte faktorer vurderes på nytt. Nye modeller må konstrueres og nye prognoser må fremskaffes. Dette er vitenskapens barnelærdom. Hvorfor denne «prosessen og debatten» skal være så vanskelig. kan man saktens spørre om. Men, det er lys i tunnelen. Lederen for IPCC har bedt sine fageksperter om å se grundig på det faktum at temperaturen ikke har steget de siste ti år, parallelt med stigende CO 2-nivå. La oss håpe at debatten etter hvert blir preget av vitenskapelig dannelse og ikke skråsikkerhet og arroganse overfor dem som ikke slår seg til ro med IPCCs modeller.
Forsker Erik Bye, dr. philos
