Hittil hemmeligstemplede dokumenter sendt fra Institutt for Energiteknikk (IFE) til Statens strålevern, viser at flere land har etterlatt høyaktivt atomavfall i Norge. TU har fått tilgang til dokumentene som omtaler brenselet som eksperimentelt brensel fra Haldenreaktoren. Til sammen skal det være tale om nesten ett tonn med slikt avfall, fordelt på flere tusen brukte brenselselementer.
– Brenselet har blitt levert fra medlemslandene i Haldenprosjektet inkludert USA, Storbritannia, Japan og Russland, bekrefter administrerende direktør Nils Morten Huseby ved Institutt for Energiteknikk (IFE).
Atombrenselet det er tale om, ble testet i Haldenreaktoren, før denne ble stengt i fjor.
TU har fått bekreftet at det ikke fins noen avtale med leverandørlandene om at det farlige avfallet kan returneres. Dermed kan den endelig regningen for å rydde opp i norsk atomavfall bli enda høyere, enn det som så langt har framkommet.
– En skandale
– Det er helt utrolig, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV og tidligere leder for Norges Naturvernforbund.
– Om dette stemmer, er det ikke annet enn en skandale. At man her har importert atombrensel uten å vite hvordan man skal sørge for en forsvarlig behandling av det og hvordan man skal dekke kostnadene? Dette må næringsministeren sørge for å få full klarhet i, sier han.
Det har lenge vært kjent at Norge har 17 tonn høyaktivt atomavfall på lager. Avfallet stammer fra atomvirksomheten til IFE på Kjeller og i Halden, og kostnadene for å rydde opp er beregnet til 14,5 milliarder kroner.
Men nå viser det seg at det ikke bare er norsk atomavfall som må håndteres. I dokumentene TU har fått tilgang til, framkommer det at Norge også sitter igjen med «eksperimentelt brensel fra Haldenreaktoren». Mye av det er atombrensel som har vært produsert i andre land, og testet i Haldenreaktoren. Etter at testene har vært gjennomført, har brenselet blitt igjen her.
Nå må Norge ta regningen for å lagre og deponere det farlige atombrenselet. Det bekrefter administrerende direkte i IFE, Nils Morten Husby.
– Alt atombrensel som har vært eksperimentert med i Halden, er fremdeles i Norge, sier han.
Blant annet er det såkalt Mixed oxide fuel (MOX-brensel), en uvanlig type brensel som består av både uran og plutonium. Det dokumenteres også at dette testbrenselet er noe av det aller mest «utfordrende» atomavfallet Norge nå har å håndtere.
– Er det ikke litt uvanlig at man ikke hadde avtaler om å få det returnert?
– Det kan du si. Men internasjonalt har det vært mange forskjellige regimer for dette, og praksis har endret seg med tiden. Da IFE begynte med atomforskning for 70 år siden, var det ikke noen etablert internasjonal praksis for dette, og forskningen ved Halden har vært unik. Det er ikke mange andre reaktorer som har drevet med forskning på atombrensel, forklarer Huseby i IFE. Han sier Norge heller ikke har fått betalt fra medlemslandene i Haldenprosjektet for å ta hånd om det farlige avfallet.
– Men det som i hvert fall er tilfellet i Norge, er at vi heller ikke satte noen pris for å ta vare på avfallet, sier Huseby.
Det har ikke vært noe krav om at dette skulle returneres
Nils Morten Huseby, Institutt for Energiteknikk (IFE).
– Og vi ser nå at kostnadene ved å håndtere atomavfallet er betydelige. Man har egentlig ikke priset inn dette elementet før nå, sier IFE-direktøren.
Huseby forteller at IFE også har gjennomført bilaterale kommersielle prosjekter, altså ren oppdragsforskning, der atombrenselet har blitt igjen i Norge.
– Men fra 2015 kom det krav om at alt brenslet måtte sendes tilbake. Dette var en viktig faktor for hvorfor det ble mindre lønnsomt å drive i Haldenreaktoren videre, sier han. Reaktoren ble besluttet permanent nedstengt i fjor sommer.
- Bakgrunn: Fant vann i enda et lager for atomavfall på Kjeller: – Kvalitetskontrollen har sviktet fundamentalt
Ble testet til det «gikk i filler»
TU har bedt IFE om en oversikt over det eksperimentelle atombrenslet som Norge nå sitter igjen med. Ifølge IFE er det tale om 2000 brenselsstaver av alle mulige typer:
- Mixed-oxide-fule (MOX-brensel), et type atombrensel som er lagd av en blanding med uran og plutonium. Dette kommer fra flere land, blant annet Frankrike, Japan, Storbritannia, Sveits og Tyskland.
- Atombrensel med såkalt høy anrikning og høy utbrenning. Der vanlig atombrensel har en typisk anrikning på 3-5 vektprosent uran 235, sitter IFE på brensel med en anrikning på opp til 19 prosent. At brenselet har høy utbrenning betyr også at spaltingsproduktene i brenselet har en annen sammensetning enn det ellers ville hatt og at det kan bli vanskelig å finne permanente lagringsløsninger.
- Og ikke minst, sitter Norge igjen med ødelagt og skadet atombrensel. Også det kan bli svært krevende å lagre- og deponere.
Det er utfordrende nok å lagre og deponere "vanlig" brukt atombrensel. "Uvanlig" brensel finnes det ingen sertifiserte metoder for å deponere.
– Dette er brensel som praktisk talt ble testet til det gikk i filler, sier Nils Morten Huseby på IFE.
– Derfor er det også ganske krevende å sende og transportere. Noen av testene har jo nettopp vært for å etablere sikkerhetsstandarder for atombrensel. Da har man testet brenselsstavene i lukkende kretser til de har gått i filler, sier han.
Han forteller at noen av eksperimentene i Haldenreaktoren gikk ut å å undersøke hvordan atombrenselet oppførte seg ved tap av kjøling, såkalte LOCA-tester («Loss Of Cooling Accident»). Under kontrollerte forhold, i en lukket krets, ble kjølingen koblet ut slik at testbrenselet ble overopphetet, helt til kapslingen rundt det sprakk.
– Dette var viktige tester for å etablere sikkerhetsmarginer for brensel i atomkraftverk, og for at tilsynsmyndigheter kunne sette trygge grenser, sier Huseby.
Prisen for å gjennomføre disse testene i Halden, var at Norge altså ble sittende igjen med det ødelagte brenselet.
- Kjernekraft: Taper kampen mot billigere naturgass og subsidiert sol- og vindkraft (TU Ekstra)
Svært krevende avfall
I et omfattende program jobber IFE nå med å ferdigstille en database over hva slags brensel og hvilke kategorier brensel de sitter på.
I et brev til Statens Strålevern, skriver IFE: «IFE jobber med å samle informasjon om driver-, booster- og eksperimentbrensel, også om brenselet er skadet eller om brenselet har feilet. Dette er et omfattende arbeid på grunn av det store antall brenselstyper som er bestrålt ved HBWR (Haldenreaktoren journ. anm), også med individuell bestrålingshistorikk.»
Huseby forsikrer likevel at IFE har god oversikt over brenselet:
– Vi har full oversikt over alt brenselet vi har, og har gode data for dette. Men en av utfordringene er at det er så stor bredde i antall brenselstyper, nettopp fordi vi har forsket på brensel. Vi har ikke så store mengder, men veldig stor bredde i antall typer, og når man skal håndtere dette som avfall, kreves det en godkjent prosess for hver avfallstype. Det gjør oppgaven vi står overfor nå, med å håndtere avfallet, veldig komplekst, sier han.
– Kan det tenkes at man kan få hentet inn noe penger fra de som var med i Haldenprosjektet?
– Nei. Det var en forutsetning for prosjektet, at disse kostnadene var dekket av Norge. Her skiller Norge seg litt ut fra mange andre land. Man etablerte ikke regler for hvordan avfallet skulle håndteres og finansieres. Andre land har avsatt penger løpende. Det har ikke Norge gjort. Det har alltid vært en implisitt forutsetning at det er staten som tar den regningen. Uten at man har vært helt klar over hva det innebærer før nå, sier Huseby.
Lars Haltbrekken sier han forventer svar fra regjeringen.
– Stortinget kunne sikkert ha vedtatt at vi skal drive eksperimenter med atombrensel, men ikke under forutsetning av at dette skulle bli igjen i Norge, sier han.
– Vi kommer til å forfølge hele denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Vi venter på regjeringens plan og hva de skal gjøre med avfallet. Vi er uansett nødt til å sørge for en forsvarlig behandling av dette atomavfallet og en forsvarlig avvikling av forskningsreaktorene i Norge, sier han.
- Norsk kjernekraft-gründer på Forbes-liste: – Håper Norge får øynene opp
