DEBATT

Norge trenger en strategi for elektrifiseringen

Elektrifisering er nøkkelen til både ny verdiskaping og kutt i klimagassutslippene frem til 2030 og 2050. Forslag: Vi bør lage en nasjonal strategi mens vi ennå har tid!

Vi ser landet rundt en rekke eksempler på at manglende forsyningskapasitet er til hinder for ønsket elektrifisering, skriver de ti lederne i norske nettselskaper i dette innlegget.
Vi ser landet rundt en rekke eksempler på at manglende forsyningskapasitet er til hinder for ønsket elektrifisering, skriver de ti lederne i norske nettselskaper i dette innlegget. Foto: Heiko Junge, NTB
Ti ledere av store norske nettselskaper (se fullstendig liste under artikkelen)
11. feb. 2021 - 05:15

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

I 2050 vil hovedregelen være at transport på vei, til sjøs og i lufta skjer ved hjelp av utslippsfri energi, og Norge skal da også ha kommet i mål med at næringsvirksomhet og verdiskaping i all hovedsak skal være utslippsfri.

Det ligger enorme muligheter i dette. På områdene fornybar energi og elektrifisering er Norge per i dag ikledd den internasjonale ledertrøya. Vi er allerede et av de mest elektrifiserte landene i verden, og med en strømforsyning nesten utelukkende basert på fornybare kilder.

NHO og 15 partnere har gått sammen om rapporten «Grønne elektriske verdikjeder». Rapporten peker på områder der Norge har noen særlige fortrinn for å lykkes med økt verdiskaping og eksport. Batterier, hydrogen, maritim sektor, optimalisering av kraftsystem og smart lading på vei er blant hovedområdene som trekkes frem.

Manglende kapasitet hindrer elektrifisering

Skal vi nå målene om utslippskutt og utvikling av nye grønne næringer må strømforsyningen holde tritt med utviklingen. Vi representerer nettselskaper fra hele landet og opplever nå stor pågang fra kunder som ønsker å elektrifisere og bruke mer nettkapasitet. Samtidig ser vi dessverre også landet rundt en rekke eksempler på at manglende forsyningskapasitet er til hinder for ønsket elektrifisering, samfunns- og næringsutvikling.

Bygging av lokalt distribusjonsnett for å dekke behovet til ordinære kunder er normalt ikke veldig tid- og prosesskrevende. Men for større etableringer og elektrifisering av transportknutepunkt med store effektbehov der nettselskapene må investere i regionalt distribusjonsnett, kan det ta inntil fem år før nettkapasiteten er på plass. Er det begrensninger i sentralnettet, noe som allerede skaper utfordringer for Bergensregionen, kan ledetiden være på ti år og mer.

Trenger en felles strategi

Omstillingen til et lavutslippssamfunn er gitt tidsfrister (2030 og 2050) uttrykt av Stortinget i form av både stortingsvedtak og i Klimaloven.

Som nettselskaper ønsker vi å bidra til at vi når disse målene. Vår bekymring er at målene om mer grønn verdiskaping og kutt i klimagassutslippene ikke nås dersom problemstillingene ikke gripes an i en felles strategi med nasjonal forankring. Omstillingen som er nødvendig for å gjennomføre elektrifisereringen er sektorovergripende.

Det er derfor behov for en helhetlig og koordinert elektrifiseringsstrategi for å sikre en tidsriktig og kostnadseffektiv realisering. Utfordringsbildet er stort og krevende, og vi som nettselskaper sitter ikke på løsningen alene.

Vi gjenvinner for lite av plasten som er på markedet. Det er flere årsaker til det, blant annet at vi som forbrukere ikke kildesorterer og at plasten ender i restavfallet etter innsamling, skriver innleggsforfatterne.
Les også

Norge er et forbilde innen sirkulære løsninger for plast

Risikerer straff for bærekraftige valg

Noen viktige problemstillinger som bør inkluderes og drøftes i en elektrifiseringsstrategi er:

  • Hvordan unngå at manglende nettkapasitet blir til hinder for å nå etablerte klima- og verdiskapingsmål?
  • Er dagens rammevilkår og regulering av nettselskapene riktig skrudd sammen for å realisere tilstrekkelig nettkapasitet for en rask og landsdekkende elektrifisering?
  • Hvordan utnytte fellesskapets eksisterende forsyningskapasitet og nettinfrastruktur best mulig gjennom prising av nett, ny teknologi og nye løsninger?
  • Det skal bygges og utvikles mye nytt strømnett fremover, hvordan sikre at finansieringen av strømnettet har bred legitimitet blant nettkundene og i samfunnet for øvrig? Den høye elavgiften aktualiserer problemstillingen.
  • Grensedragninger mellom marked og monopol: Hvordan best utnytte nettselskapenes kompetanse og nøytrale rolle til å finne samfunnsøkonomisk gode løsninger på elektrifiseringen og det grønne skiftet?
  • Bærekraftig nettutbygging: Nettselskapene risikerer i dag å bli straffet økonomisk av myndighetene for å gjøre bærekraftige valg når vi bygger nett til elektrifisering. Vi foreslår derfor at vi sammen med myndighetene ser på målekriterier for bærekraftig elektrifisering, og bygger disse inn i den økonomiske reguleringen av nettselskapene.

Langsiktig verdiskaping

Regjeringen har varslet at den våren 2021 skal legge frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske naturressurser. Dette er svært positivt, og vårt råd er at meldingen bør bære bud om en nasjonal strategi for elektrifiseringen.

Til 2030 skal vi ha kommet langt med å realisere de offensive klima- og verdiskapingsmålene som er satt. Med en god og felles strategi for gjennomføringen øker vi sjansen for å lykkes.

Fullstendig liste over artikkelforfatterne: Kristin Lian (Elvia), Trygve Kvernland (Tensio), Ketil Tømmernes (BKK Nett), Håvard Tamburstuen (Lyse Elnett), Jan Erik Eldor (Agder Energi Nett), Eirin Kjølstad (Arva), Steinar Benum (Linea), Mona Askmann (Norgesnett), Øivind Askvik (Lede), Tore Morten Wetterhus (Glitre Energi Nett)

Herøya Industripark i Porsgrunn er et av stedene hvor det kanskje kan åpnes for mer forbruk også i dagens strømnett.
Les også

Statnett: Åpner for mer strømforbruk på Østlandet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.