Det er litt som å bygge lego. Store elementer av massivtre kommer i lastebiler fra Østerrike. Hver etasje krever to lass.
Tidlig i november var det bare to grunnmurer å se på jordet ved studentbyen Pentagon i Ås. Når Teknisk Ukeblad er innom et par måneder senere står to åtteetasjers bygninger dekket med plast.
I løpet av kort tid har håndverkerne satt opp det som fra høsten av skal bli til 254 nye hybler for studentene på Universitetet for miljø og biovitenskap – og landets hittil høyeste trehus. Regningen kommer på bare 95 millioner kroner.
Måtte bli billig
Universitetet i Ås har en 150 år lang tradisjon for å studere skogbruk. Målet var å gjøre noe nytt og miljøvennlig, og dessuten demonstrere hva som var mulig å få til med trevirke.
Blant annet kan mesteparten av materialene gå tilbake til naturen når bygningens levetid er over. Derfor ble massivtre valgt.
Utfordringen var imidlertid å få det billig nok til å bli studentboliger. Staten dekker 33 prosent av totalkostnaden for studentboliger, men bare så lenge utbyggerne holder seg innenfor 600 000 kroner per hybel. Går det over denne summen, ryker hele statsstøtten. Tanken til myndighetene er at studentboliger ikke skal være store og fancy, men en midlertidig bolig mens unge mennesker studerer.
Veidekke vant anbudskonkurransen, og endte med en noe overraskende konklusjon når det kom til materialkostnadene.
– Vi leverte bare tilbud i massivtre, men har også tenkt en del på hvor mye dette ville kostet i prefabrikkerte betongelementer. Vi har kommet frem til at massivtre faktisk ikke ville blitt dyrere, heller billigere, mener sivilingeniør Fredrik Moen Haaland, anleggsleder for Veidekke.
Les også: Tror byggeprisen kan halveres
Langreist miljøbygg
Veidekkeprosjektet måtte finne en leverandør som kunne levere store nok massivtreelementer til å bygge så høyt som planen var. Den norske massivtreproduksjonen fikk som kjent en foreløpig stopp etter at Moelven ga opp sin produksjon.
Gruppen som har utviklet prosjektet for byggherren, Itre AS, bistod i å fremskaffe mulige massivtreleverandører. De store dimensjonene gjorde at Veidekke valgte østerrikske Mayr og Meinhof, også kjent som Hoffman.
Østerrikerne har lang erfaring fra en rekke store prosjekter i Mellom-Europa, der massivtre er langt vanligere enn her til lands. De kunne levere veggelementer på 12 meter og dekker mellom etasjene på 15 meter, montering inkludert.
Materialene ble levert suksessivt etter hvert som bygningen «steg» til værs i rask fart. De tykkeste veggene i bunn, for så å bli tynnere jo høyere opp i høyden man kom.
Konfrontert med paradokset at «miljøbygget» må fraktes med lastebiler gjennom hele Europa, sier entreprenøren at han helst skulle sett at det fantes norske produsenter av massivtre som kunne levert til så store konstruksjoner.
– Det hadde vært mer klimavennlig, og dessuten har norsk trevirke ord på seg for å holde høy kvalitet, påpeker sivilingeniør Haaland.
Les også: Dette bolighuset går i pluss
Lyd og brann
Kritiske stemmer har pekt på de store lydutfordringene med massivtre. Spørsmålet er dessuten om et bygg i tre vil stå lenge nok ved en eventuell brann, slik at beboerne i høybygg kan komme seg trygt ut.
– Vi har tatt utfordringene med lyd og brann svært seriøst, hevder Haaland.
Lydteknikere tar nå flere prøver i bygget. For å være på den sikre siden legges det inn masse i både himling og gulv, dobbelt opp i forhold til det som er vanlig, for å unngå støyen som oppstår som følge av at treverket leder lydbølgene bedre enn betong.
En flittig student skal kunne lese til eksamen selv med hardtfestende studenter i etasjen over.
Skulle de samme hardtfestende studentene være uheldige å sette fyr på bygget, skal det stå i minst 60 minutter, så alle kommer seg trygt ut.
Det vil ta lang tid for en brann å trenge gjennom massivtreet, det vil i stedet bli en forkulling som vil holde bygget stående lenge.
– Stål vil sannsynligvis svikte før, sier sivilingeniøren.
Les også: Verdens høyeste treblokk
Bra for arbeidsmiljøet
Studentboligene i Ås blir bygget med passivhusstandard. De vil trenge minimalt med tilført energi, mest til ventilasjon og oppvarming av varmtvann.
Massivtre gir også et bedre arbeidsmiljø for håndverkerne under byggingen. Etasjeskillerne i tre gjør at snekkerne slipper å gå på hardt betonggulv dag ut og inn.
– Tregulvene er mye bedre for bena, sier tømrer Robin Bærem, bas for et av tømrerlagene på anlegget.
Det blir dessuten mindre støyende boring. Alt som skal festes, kan stort sett skrus direkte fast i bygget, uten forboring. Slik som isolasjonen på yttervegger og innervegger.
– Og så slipper vi å stå i en støvsky i en time etter at man har kostet et gulv, påpeker tømreren.
Noen utfordringer er det riktignok for håndverkerne. Massivtre har ikke samme bæreevne som betong, og håndverkerne har måttet være forsiktig med å laste inn for mange stabler med gipsplater i slengen.
– Det blir mer frakting ut og inn, så man får ikke jobbet så sammenhengende som dersom man kunne tatt inn flere plater, sier Bærem.
Krever gode planer
Planleggingen må være grundigere enn ved andre bygg. Rør, elektrisk anlegg og alt som skal tilpasses inn i byggverket, må tenkes ut på forhånd.
Det er svært krevende å gjøre tilpasninger, selv om motorsag i verste fall kan brukes.
Små detaljer som at det elektriske anlegget bygger ut veggen med en centimeter mer enn planlagt kan by på store utfordringer når det bygges trange studentboliger der målene er tilpasset på millimeteren for å få inn nødvendige møbler.
– Det blir mange slike detaljer, sier sivilingeniør Haaland etter en lengre diskusjon med tømrer Robin Bærem om det er mulig å skifte laken på en fremtidig seng som har fått litt liten plass.
Ruskeværet i november og desember gjorde at man en stund var bekymret for om massivtreet skulle bli for fuktig. Særlig de første par etasjene var stemningen nervøs. Men bygget var oppe så fort at perioden der det sto ubeskyttet uten presenning var svært kort. Den siste kuldeperioden har vært god for bygget.
– Trevirket har den egenskapen at det tørker i kaldt vær, sier Haaland.
Til sammen bruker Veidekke 2000 kubikk med tre til de 254 studenthyblene.
– Kanskje kan dette eksempelet være med å utvikle bransjen. Når det er flere alternative materialer som kan brukes til å bygge i høyden, blir konkurransen større, tror sivilingeniøren.
Les også:
Lager turisttårn av gamle dører
Nå lærer arkitektstudentene om plusshus
