HOUSTON: Han er fast i klypa og klar i blikket der han kommer inn i sitt eget verksted i Houston.
– Jeg måtte hjemom for å ta på meg skjorte når jeg skulle få besøk av Teknisk Ukeblad, sier han og gliser bredt.
Flymekaniker
Roger Antonsen er opprinnelig fra Trondheim og utdannet flymekaniker. Da Braathen Safe gikk over ende, søkte han seg til oljeindustrien.
For å gjøre en lang historie kort: Han fikk jobb i Halliburton hvor han var med på å utvikle Geopilot for retningsboring.
Så begynte han i Trio AF Teknikk, hvor han lærte mer om harde metaller, før han begynte i Peak Well Solutions, der han fikk lede utviklingen av en gasstett barriereplugg som han aldri hadde hørt om da han fikk oppdraget.
Da han sluttet der i 2007, ble han en av fire som startet i-Tec. De fikk et gjennombrudd med sin teknologi for rask stimulering av nyborede oljebrønner i tette formasjoner. Den amerikanske skiferolje-revolusjonen kom som bestilt for i-Tec, og etter tre år ble bedriften kjøpt opp av kanadiske Trican.
– Jeg sluttet i Trican i september 2014. Så brukte jeg tre-fire måneder på å studere markedet. Jeg fant fort ut at jeg måtte lage noe for å øke utnyttelsesgraden på gamle brønner. Så brukte jeg et år på å lage et konsept med ferdig markedsplan før vi startet her i Houston, sier Antonsen.
Han vil ikke si så mye om fortiden, rett og slett fordi det ofte oppstår strid når ansatte bryter ut for å starte en ny bedrift i samme bransje.
– Jeg har bare positive ting å si om tidligere arbeidsgiver. Nå har vi utviklet vår egen unike teknologi i Comitt, hvor vi har søkt om sju patenter som er under behandling. Vi har fått gode tilbakemeldinger på hovedpatentet og håper å få dette godkjent i løpet av kort tid.
100.000 brønner
Antonsen har satt sammen et team bestående av både tidligere arbeidskolleger og nye ansatte. Totalt teller Comitt seks ansatte og to konsulenter per i dag.
Hovedfokus har vært å utvikle en billigere metode for å øke reservoarkontakten i eksisterende brønner.
– Vi har 100.000 brønner her i USA som kan revitaliseres ved hjelp av denne metoden. Man regner med at bare 5-10 prosent av oljen er tatt ut ennå i hver brønn i skiferfeltene, sier Antonsen.
Comitts teknologi er spesielt tilrettelagt for å øke lønnsomheten i skifermarkedene i USA, men kan også brukes internasjonalt, f.eks i Midtøsten.
Tid i oljeproduksjonen er synonymt med kostnader. Olje og gass fra skifer produseres ved hjelp av fracking, det vil si at man må pumpe vann, sand og kjemikalier ned i brønnen og ut i bergarten.
– Her «svetter» vi oljen ut fra reservoaret, hvor bergarten er tettere enn betongen i huset ditt. For å få dette til, må vi dele reservoaret opp i mange individuelle soner, skyte hull i fôringsrøret med en perforeringskanon og sprekke opp fjellet ved hjelp av vann, sand, kjemikalier og høyt trykk for å produsere oljen inn i brønnen og opp til overflaten. Det er det vi kaller «plug and perf» på fagspråket, sier Antonsen, der han tar plass ved whiteboarden for å tegne og forklare teknologien.
.png){kind=logo}
Sparer vann
Han forteller at det ofte koster 50-60 millioner kroner å bore og komplettere en ny brønn, mens det bare koster 8-9 millioner kroner å revitalisere en brønn med Comitts teknologi.
Problemet er at produktiviteten faller opp til 60-70 prosent i løpet av et år i en skiferoljebrønn.
Skiferolje-produksjonen i USA kjennetegnes av tusenvis av nikkepumper som står ute på jordene. Når de tas i bruk, har produksjonen avtatt så mye på grunn av fallende trykk at det bare er små mengder olje som siver ut, ofte bare noen få fat per dag.
– Eksisterende teknologi innen brønn-revitalisering bruker enorme mengder hestekrefter i pumping, samt store mengder vann, uten at operatøren har kontroll på hvor behandlingsvæsken ender opp i reservoaret. Vår teknologi sparer miljøet for vann og får optimalisert produksjonen i forhold til eksisterende teknologi, sier Antonsen.
Comitts produkt, som ikke uten grunn har fått navnet Excite, kan foreta revitalisering av hver eneste sone i en brønn uten at man må trekke utstyret ut av brønnen mellom hver behandling.
– Vårt produkt er basert på flow og trykk, og plasserer væske i reservoaret med kirurgisk presisjon. Teknologien er mer miljøvennlig ved at vi bruker mindre vann og kjemikalier, og vil være mest effektiv for gamle brønner med lav utvinningsgrad, sier Roger Antonsen.
Store konkurrenter
Nå skal det sies at Comitt ennå ikke er blitt en suksess. Selskapet er i ferd med å teste sine produkter. Antonsen har fått kontrakt på fire brønner hvor utstyret først skal testes vertikalt.
– Alt går litt saktere her borte nå fordi alle selskapene har kuttet sine R&D-budsjetter. Samtidig er dette et gunstig tidspunkt fordi alle selskapene ønsker å spare penger samtidig som de ønsker en mer effektiv produksjon.
De største konkurrentene er gigantselskapene Baker Hughes og Schlumberger, som begge utvikler liknende løsninger. Antonsen mener at disse ennå ikke har tilsvarende teknologi for å øke reservoarkontakten i skiferbrønner.
– Vi har nok kraft på våre tetningselementer, og vi vil bort fra all mekanisk bevegelse. Det er væsken i brønnen som gjør jobben i vårt system. Vi gjør alt i en operasjon. Og vi samarbeider også tett med andre norske selskaper på pumpesystemer for å utvikle en komplett pakke. Men her borte gjelder det å løpe fort, for innen to år kommer det garantert konkurrenter.
Antonsen understreker at han har en fordel etter å ha jobbet i Houston i et par år før han etablerte egen bedrift. Han sier at han har fått god hjelp av Innovasjon Norges kontor i forbindelse med etableringen.
For opptatt av Norge
Innovasjon Norges direktør i Houston, Asbjørn Flo, mener norske bedrifter er altfor lite offensive når det gjelder markedet i USA.
– USA har i dag større dokumenterte reserver enn for 50 år siden og det finnes over en million aktive brønner. Norske selskaper har en tendens til bare å velge norsk sokkel når de skal utvikle ny teknologi. Jeg synes det er merkelig at ikke flere norske bedrifter utvikler og tester nytt utstyr sammen med amerikansk skiferoljeindustri. Her kan de få et helt annet volum og dermed lavere kostnader som på sikt kan komme norsk sokkel til gode, sier Flo, som mener Antonsen er et godt eksempel for andre norske bedrifter.
– Hvert år har vi 25-30 norske små og mellomstore selskaper som vi samarbeider med inn mot det amerikanske og meksikanske olje- og gassmarkedet. Flere av disse er kommet langt og vil lykkes, men det krever mye tid og koster ofte mer penger enn du tror.
Antonsen er litt hemmelighetsfull om hvem som har finansiert utviklingen i Houston. Han har sammen med to norske investorer fra Stavanger og egne folk satset ca. 25 millioner kroner i utgangspunktet. Nå prøver han i tillegg å få napp hos et amerikansk fond.
Liten bransje
– Hvorfor starte i USA og ikke i Norge?
– Vi kommer raskere inn her. I Norge kan man jo bruke flere år på å planlegge og bore en brønn. Det er mange ganger mer omfattende prosjektering offshore.
– Hva er risikoen?
– Risikoen er lavere på en landbrønn enn offshore. Når amerikanerne kommer og vil ha utstyr til en brønn, skal alt helst alt skje i løpet av tre dager, så du må ha utstyret på lager. Og du må ikke gjøre feil. Hvis jeg feiler på en jobb her, vet de det i Stavanger i løpet av fem dager. Så liten er denne bransjen.
– Vil du lykkes?
– Ja, svarer Antonsen kontant. Som mange andre nordmenn har han etablert seg i Katy utenfor Houston med kone, en sønn på seks og en datter på fire. Han har også en sønn på 17 i Norge.
I verkstedet har han plassert sin store lidenskap, en av to Harley Davidson-sykler. Han har fått den spesiallakkert med ulike skrekkfigurer.
Den andre – og aller fineste – er nettopp solgt til investorkompisen i Stavanger. Den har fått motiver fra slaget ved Hafsfjord med Harald Hårfagre i spissen.
– Det mest avslappende jeg kan tenke meg er lange sykkelturer til snødekte fjell i Sør-Dakota. Der er det så primitive overnattingssteder at du nesten ikke kan forestille deg det, men utrolig vakkert, sier Roger Antonsen.
