Tirsdag la Norsk olje og gass ut et bilde av sitt «hovedbudskap om statsbudsjettet», som de har sendt inn som innspill til finanskomiteen på Stortinget, på diverse sosiale medier. Det har fått en del oppmerksomhet. Årsaken er at budskapet består av én enkelt setning:
«Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten:
2019: 286 000 000 000,-».
Det reagerte Natur og Ungdom og Spire på. De ville ikke være verre og laget et eget notat etter samme mal.
– Vi følte det var noe som manglet og fikset litt på det, skriver organisasjonene.
«Utslipp fra norskprodusert olje og gass:
2019: ca. 500 000 000 tonn CO2».
- Nå produserer Norges første helt ubemannede plattform olje: – Digitalisering i praksis
«Arrogant» og «usmakelig»
Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, sier til Teknisk Ukeblad at de synes utspillet fra Norsk olje og gass er arrogant.
– Det eneste som sto der var jo hvor mye Norge tjener på olje og gass. Det er ganske usmakelig når du ser det i sammenheng med den siste rapporten fra FNs klimapanel. Der er det helt tydelig at forbruket av olje og gass må ned, poengterer han.
Rapporten, som kom samme dag som forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt fram, konkluderte blant annet med at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen til 1,5 grader.
– Norsk olje og gass tar kun med hvor mye vi tjener på oljen, og ingenting om de negative virkningene denne oljen får. Det er ganske virkelighetsfjernt og vi mente det krevde et svar, sier Eiterjord.
- Norsk olje og gass om hydrogen-produksjon: – Vil være en gamechanger for oljeindustrien
– Den største bidragsyteren til utslipp
Natur og Ungdom-lederen ser at det er et poeng i debatten at Norge tjener mye penger på olje og gass. Samtidig understreker han at så lenge vi også er klar over effekten det har på klimaet, så går det ikke an å snakke om de to sidene adskilt.
– Det er den største bidragsyteren til utslipp i Norge. Det er det vi ønsker å løfte frem med å gjøre et sånn stunt, påpeker han.
– Du bruker ord som arrogant, usmakelig og virkelighetsfjernt om innspillet fra Norsk olje og gass – men svarer med samme virkemidler. Gjør det dere bedre enn de dere kritiserer?
– Kanskje ikke, men jeg vil si at vårt svar er et minst like saklig innspill som det Norsk olje og gass kom med.
Også Natur og Ungdom og Spires notat er sendt inn til finanskomiteen. Foreløpig er den eneste politikeren de har fått en respons fra Une Bastholm i Miljøpartiet de Grønne. Heller ikke Norsk olje og gass har de hørt noe fra.
– Kanskje de er redde for å se sannheten i øynene, foreslår Eiterjord.
– Vanligvis skriver vi seriøse og skikkelige notat
Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Norsk olje og gass, påpeker at innspillet deres til finanskomiteen ikke er noe forsøk på å være morsom på noens bekostning.
– Vi har så klart stor respekt for Stortinget og den makten de forvalter. Vanligvis skriver vi seriøse og skikkelige notat, men denne gangen hadde vi en diskusjon og vi hadde lyst til å gjøre en vri. Vi kom frem til at dette kunne være en god måte å få oppmerksomhet rundt dette på, og det er jo det som er kjernen i vårt budskap, sier han til Teknisk Ukeblad om énsetningsnotatet.
Han legger også til at de også sender et notat til energi- og miljkomiteen, som er noe mer innholdsrikt, hvor organisasjonen, som representerer oljeselskap og leverandørbedrifter på norsk sokkel, blant annet tar opp forskning, karbonfangst og -lagring og klimagassutslipp.
– Finanskomiteen har ansvaret for helheten, så da var dette vårt viktigste budskap til dem. Når de nå skal forhandle om budsjettet for neste år er det mange gode og viktige formål, og da har de et godt utgangspunkt fordi Norge har store inntekter fra petroleum. Vi syntes det var viktig å minne om denne dimensjonen, forklarer Hansen.
- 10 oljeprosjekter på norsk sokkel har kuttet kostnader det siste året: Blir 10 milliarder kroner billigere
– Det viktigste nå er karbonfangst og -lagring
Om Natur og Ungdom og Spire sitt svarnotat sier Hansen at han har respekt for at de har et annet syn enn det hans egen organisasjon har.
– Vi deler bekymringen for klimaet og vi jobber daglig med å få ned utslippene fra norsk sokkel og bidra der vi kan. Da er det viktig å satse på teknologi og tiltak for å redusere utslipp. Det viktigste nå er å få karbonfangst og -lagring, poengterer direktøren.
Samtidig understreker han at tallet Natur og Ungdom bruker tar med utslippene fra sluttbruken av oljen også, selv om rådende politikk er at utslipp regnes der de skjer.
– Så er det også slik at selv om vi reduserer utslippene i Norge, så vil de ikke gå ned, de vil bare erstattes et annet sted i verden. Da er det bedre at vi leverer store inntekter, samtidig som vi jobber med å redusere utslippene våre fra produksjonen.
- En «krapp sving» skal få mest mulig olje ut av Wisting-feltet: Først må de løse noen problemer
– Vi får håpe dette er ment som et humorinnslag
Une Bastholm er ikke spesielt imponert over virkemidlene til interesseorganisasjonen.
– I høringsinnspillene fra organisasjoner er det vanlig at man fremmer sitt syn og veier argumenter for og mot. Det Norges mektigste bransje her signaliserer til stortingspolitikerne er: «Gjør som vi sier, ellers taper dere masse penger». Vi får håpe dette er ment som et humorinnslag fra Norsk olje og gass, skriver hun i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Hun påpeker dessuten at stadig flere nå advarer om at olje og gass ikke vil gå lang tid før olje og gass ikke vil være et like attraktivt produkt som i dag.
– Senest var det tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken som var ute og advarte. Likevel trapper altså regjeringen opp letingen etter olje. Dette er å gamble med norske skattebetaleres penger, særlig fordi oljeselskapene på norsk sokkel får refundert alle letekostnader fra staten, også når de ikke finner en dråpe olje. Det blir stadig mer risikabelt, kan føre til store tap for staten, og er totalt underkommunisert i Norsk olje og gass sitt «regnestykke», påpeker stortingspolitikeren fra MDG.
Her trekker hun frem kostnadene av fossil energi for verden og den norske velferdsstaten når flom, hete og tørke øker på grunn av klimaendringer.
– Bare den siste flommen i Sør-Norge nylig har så langt gitt 500 skader til over 100 millioner kroner. Og hva med kostandene, både de økonomiske og de menneskelige, når tusenvis mister jobben på grunn av fall i oljeprisen ettersom fornybar energi overtar?
- Den store usikkerheten på Alta-feltet var den hullete steinen: Nå tror oljeselskapet de har knekt nøtten
