En av snøballene som har vært varslet lenge men som likevel ikke har begynt å røre seg veldig raskt er nå i ferd med å løsne. Det er ITS, eller intelligente transportsystemer, som står foran en voldsom utvikling. På den ene siden styrt av at stadig økende trafikkmengde gir større behov for oversikt og styring, og delvis fordi teknologiutviklingen har gjort bruken enklere, rimeligere og dermed også mer realistisk.
Samarbeider om teststrekning
Hos bransjeorganisasjonen Integra har Lars Skrøvseth, salgssjef hos Trondheimsselskapet Vision Tech, et ansvar for å følge ITS-utviklingen.
Vision Tech har nå et prosjekt sammen med konkurrenten Aventi og Triona om en teststrekning i Trondheim. Ideen er å samle trafikkdata som så sendes til skyen og gjør det mulig å finne den raskeste og beste veien.
Umiddelbart høres det ut som kjent og eksisterende system. Men Skrøvseth mener de nå jobber med noe langt bedre.
– Dagens systemer er basert på opplysninger og data som er for gamle. Vi lager informasjon i tilnærmet sanntid.
Testprosjektet i Trondheim baserer seg på radar- og kamerateknologi, det er montert utstyr i Væretunnelen og Grillstadtunnelen, begge på E6, og på Øysand. I tillegg skal det monteres sensorer i tre eller fire biler.
Prosjektet startet i 2014, med grunnleggende design. I 2015 ble det utviklet både maskinvare og programvare og nå i 2016 er det test. Prosjektet har en ramme på 13 millioner kroner der Innovasjon Norge og Statens Vegvesen har bidratt, i tillegg kommer egeninnsats fra de tre industrielle partnerne.
Industrien må våkne
– Det er viktig at norsk industri nå er våkne, og følger med. ITS har fått bred plass i Nasjonal Transportplan, og samferdselsministeren pusher på.
Skrøvseth sier at selv om stadig flere biler blir utstyrt med stadig flere sensorer er ITS-standardene ennå ikke i mål. Det er ingen felles kommunikasjonsstandard på plass, men bilfabrikantene jobber med det.
Skrøvseth tar til orde for å lage et større prosjekt når dette først er over. I tillegg til de som er med i det pågående prosjektet vil han ha med Q-Free, minst et mobilselskap samt Sintef og NTNU.
– Nå har vi grunnmuren på plass. Dette er snakk om et voldsomt marked. For norske virksomheter er det ikke sensorene som er produktet, men programvaren. Der er vi gode, og NTNU og Sintef ligger også langt fremme. Vi har tett dialog, og har en skisse for et prosjekt som er definert inn i Nasjonal Transportplan, sier han.
Om det går som Skrøvseth ønsker blir det et prosjekt til flere titalls millioner kroner.
Han ser for seg at salgbare kommersielle produkter bør være klare til 2019. De mest sentrale dataene er posisjon og hastighet, men i prinsippet kan alt som kan hentes ut av bilens ODB-kontakt også hentes inn.
