– Amazonasjungelen er som en smågutt i forhold til mikroalger når det gjelder CO2-opptak. Hva hvis vi hjalp algene litt?
Det sier leder prosjektleder Vidar Remi Jensen, om ideen bak det ambisiøse prosjektet microAlgae.
En gruppe forskere og fagfolk fra ulike miljøer i Norge undersøker muligheten for avl av alger som kan ta opp CO2 fra atmosfæren, til de blir så tunge at det synker ned og bli værende i sedimenter i havbunnen.
Høy risiko
MicroAlgae er ikke helt som andre forskningsprosjekter. Vanligvis må man kunne vise til langt sikrere resultater for å få tilgang til forskningsmillionene.
Men tidlig i 2014 arrangerte Forskningsrådet Idelab, hvor folk fra helt ulike fagdisipliner ble satt i samme rom. De skulle finne ideer som kan bidra til å nå nullutslippssamfunnet. Forutsetningen var det var noe uprøvd, med høy risiko.
Det ble til fire konkrete prosjekter som deler på 30 millioner i støtte.
Les også: Her skal Oslo-avfallet bli til flytende biogass
Aktuelt
Ideen har blitt ekstra aktuell de siste ukene, etter den siste rapporten fra FNs klimapanel. Den legger stor vekt på behovet for såkalte negative klimatiltak, altså teknologier som kan ta CO2 ut av kretsløpet.
– Naturen har vist "proof of concept". Alger som finnes i havet er en karbonpumpe, så det vet vi allerede fungerer. Ellers så ville klimasituasjonen vært betydelig verre allerede, sier professor Dr. Atle M. Bones ved NTNU, en av forskerne på prosjektet.
– Vi vet også at de algene som er i havet ikke har optimale virkningsbetingelser. Vi vil undersøke hvordanvi kan optimalisere betingelsene slik at mer CO2 bindes på kortest mulig tid og sendes til sedimenter i havbunnen.
Forskerne vil se på avansert avl av ulike algetyper, for å finne alger med optimale egenskaper. Sannsynligvis vil man også måtte finner måter å gjødsle områder med alger på, enten i sjøer eller hav, forteller Bones.
Les også: Før tok det uker å lage biodrivstoff av trær. Nå er det gjort på timer
Undersøker konsekvenser
MicroAlgae er trekker inn så forskjellige fagområder som fysikk, optikk, materialvitenskap, bioteknologi, kjemi, informasjonsteknologi og samfunnsvitenskap.
I tillegg til vitenskapelige forsøk, vil man utforske de juridiske og miljømessige konsekvenser med slik bruk av alger.
– Først går vi i gang med laboratorieforsøk, så utforsker vi aspekter som miljøhensyn, juridisk regleverk, lover, og samfunnsmessige forhold. Hvordan vil folk reagere, hva vil det bety for berørte kommuner – slike ting må undersøke før man eventuelt kan gjøre noe i større skala, sier prosjektleder Jensen.
Prosjektet vil ikke utelukkende fokusere alger med stort opptak av CO2 som kan lagres i sedimenter.
Bildet i saken er publisert under en Creative Commons-lisens
Les også:
Her utvikles fremtidens medisiner
