– Tiltakene skal blant annet bidra til at det blir tatt mer hensyn til konsekvensene for miljø og naboer i vindkraftsaker, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Det er behov for tydeligere og mer oversiktlige konsesjonsvilkår, mener NVE.
Minimumsavstand til bebyggelse, maksimal høyde for turbinene, frist for å sende inn detaljplan og bortfall av konsesjon dersom fristen ikke overholdes er blant kravene som foreslås for alle som tildeles konsesjon.
I tillegg foreslås det vilkår som kan brukes i enkelte saker, avhengig av lokale forhold.
Nye krav til konsekvensutredning
NVE foreslår også mer spesifikke krav til konsekvensutredninger, blant annet hvilke metoder som skal benyttes, og krav til temaer som samfunnssikkerhet, folkehelse og naturmangfold.
I tillegg bør det innføres nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser for å lære mer om både konsekvensene av utbygging og om effekten av avbøtende tiltak, ifølge NVE.
I Norge gis vindkraftkonsesjoner for inntil 30 år. Når et vindkraftanlegg skal legges ned, må anlegget fjernes, og landskapet skal i så stor grad som mulig tilbakeføres til sin naturlige tilstand. NVE foreslår krav om at det må leveres en detaljplan for nedleggingen.
Vil ha mer penger til forskning
Mer forskning på effektene av vindkraft er også nødvendig.
– Derfor anbefaler vi at det blir utredet ulike finansieringsmodeller for å gjennomføre slik forskning, sier Nordberg.
NVE har gitt anbefalingene på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Arbeidet er en oppfølging av stortingsmeldingen om vindkraft på land.
Ap ønsker mer vindkraft