– Ved å kombinere Prios eksperter på analyse av konfliktdata med Norsars spesialister på fjernmåling, vil vi ha et team med vitenskapelig fremragende forskere som kan gjøre en stor forskjell. Sammen vil vi arbeide for å gjøre freden mer stabil og krig mindre umenneskelig, sier Prio-direktør Henrik Urdal.
Formålet til de to norske forskningsinstitusjonene er å undersøke hvilke forhold russiske tropper gjennomfører angrep mot sivile mål i Ukraina under – angrep som er ulovlige etter krigens lover.
Samme teknologi som ved atomsprenginger
Norsar bidrar med verktøyene de har utviklet til seismisk og akustisk deteksjon, blant annet gjennom overvåking av atomprøvesprengninger i verden, mens Prio har folk som kan analysere selve dataene.
– Nå kan vi bruke teknologien vår til enda et viktig formål, nemlig forskning på krigsforbrytelser i den største væpnede konflikten i Europa siden andre verdenskrig, sier Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør i Norsar.
De to institusjonene har samarbeidet i mange år, og det var i 2023 at Norsar fikk demonstrert at de kan bruke sensorteknologien til å oppdage bruk av konvensjonell ammunisjon – altså vanlige eksplosiver. Dermed fikk teknologien et gjennombrudd og kunne brukes på et langt bredere nivå.
Nato-sjefen: Ber om økt våpenstøtte til Ukraina for en best mulig fredsavtale
Vil videreutvikle teknologien
Nå skal Prio bygge en database til å sammenligne med. Målet deres er at man skal kunne forstå når og hvor det er størst sannsynlighet for at sivile og sivile mål blir utsatt for tilsiktede angrep, og dermed forhindre drap på sivile og andre angrep.
I tillegg vil de skape et bedre bilde av krigen i Ukraina og finne skjevheter i de vanlige måtene å måle konflikter. Prio og Norsar håper også teknologien kan brukes til å overvåke framtidige våpenhvileavtaler og bidra til å kartlegge senere konflikter og følger av konflikter.
Det nye prosjektet, som har fått navnet «Recording Explosive Munitions for the Analysis of War Crimes» (Remwar), lanseres på Nobels Fredssenter i Oslo onsdag. Det har allerede fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet for en treårsperiode, og de første resultatene ventes å bli publisert tidlig neste år.
Kabelbrudd i Østersjøen: Mistenker skip for grov sabotasje
