I Hollywood-klassikeren Tilbake til fremtiden 2 fra 1989 havner tidsreisende Marty McFly i fremtidsåret 2015, i en teknologisk hverdag dagens seere kanskje vil fnise litt av. I tillegg til svevebrett og flygende biler får vi et innblikk i matlagingen, der en pizza på størrelse med en håndflate på et blunk vokser til familiemiddag i en «hydrator».
Noen hakk mørkere syn på fremtidens måltider finner vi i filmen Blade Runner 2049, der den maten folk drømmer om, er utilgjengelig, men projiseres digitalt på den nudelliknende maten de har å spise.
Hva har slike filmer egentlig med virkeligheten å gjøre? Forskere mener de er med på å forme fremtiden vår.
Kjente verker, norsk kontekst
Forskere i prosjektet Imagine på Oslo Met har analysert fremtidsforestillinger i fiksjonen, med vekt på fortellinger om bærekraftig mat, klær og transport.
De har gått gjennom en rekke av de mest kjente filmene og bøkene i science fiction-sjangeren.
De har også sett etter fremtidsforestillinger i norske politiske dokumenter, med vekt på Oslo.
Til slutt har de analysert en rekke forretningsstrategier tilhørende bedrifter innen klær, mat og transport. Hvordan ser Helly Hansen eller H&M for seg at vi skal kle oss bærekraftig i fremtiden? Hvordan ser Vy, Ruter eller Voi for seg at vi skal komme oss rundt?
– Ideen er å prøve å se hva slags forestillinger om fremtiden vi som norske forbrukere møter. Det former hvordan vi tenker om fremtiden, sier prosjektleder Nina Heidenstrøm.
Fiksjonen kan leke mer
Til forskjell fra de politiske strategiene kan fiksjonen – romaner og filmer – tillate seg å gå lengre i å lage drøye eller usannsynlige fremtidsforestillinger, utopier og dystopier. De kan rett og slett fantasere og leke mer. Og det trenger vi, mener forskeren.
– Fiksjonen tør å tenke friere, lengre, tør å sette dagens samfunn litt til side, sier hun.
Teknologi og menneske sammen
Alle fremtidsforestillingene i dokumentene, bøkene og filmene har én ting til felles. De handler om teknologi på en eller annen måte.
– Det er åpenbart en felles kulturell idé eller tanke at teknologi vil spille en stor rolle i fremtiden. Teknologi er nesten alltid med i fremtidsforestillingene, sier Heidenstrøm.
– Vi ser for oss hvordan relasjonen mellom menneske og teknologi vil se ut i fremtiden, og særlig hvordan vi mennesker kan bruke teknologien på måter som gagner oss, sier hun.
Hun nevner eksempler som helseteknologi, selvkjørende biler og mat i laboratorier. Hvordan kan vi mennesker utvikle teknologien maksimalt for at vi skal ha det bra?
I politikkdokumentene er fremtidens relasjon mellom menneske og teknologi mer nøkternt beskrevet enn i fiksjonen, som en forbedret versjon av nåtiden. For eksempel kan byene bli bedre å bo i med urban dyrking på byens tak.
Bærekraftig forbruk?
Også blant næringslivsaktørene har de troen på at teknologi kan løse mye.
– Det er en forestilling i forretningsstrategiene om at vi kan bruke ny teknologi for å gjøre produksjonen mer bærekraftig, uten at vi trenger å forbruke mindre, sier Heidenstrøm.
Klær er et godt eksempel. Fremfor å forsøke å lage klær med lang levetid med gode materialer, forsøker mange produsenter å bruke resirkulerte materialer, ofte i plast, eller de jobber med teknologi for å resirkulere tekstiler i store maskiner.
– Næringslivet stoler veldig på at teknologi i fremtiden skal løse de problemene industrien har, nemlig at de produserer altfor mye. De bruker dermed teknologi til å produsere mer bærekraftig uten å redusere mengden – og rammer det inn som om det skal være det beste for forbrukeren.
Dystopier
Samtidig ser vi en teknologipessimisme i fiksjonen. Sci-fi-sjangeren har gjerne et dystopisk preg og skildrer en fremtid der teknologien har tatt over for det menneskelige.
– Hele debatten om kunstig intelligens handler om dette. Klarer vi å temme KI til vår fordel, eller vil det ødelegge menneskeheten?
– Det ligger en frykt der for at det skal gå for langt, at teknologien skal frarøve oss det mellommenneskelige fellesskapet.
Ideen om sosial endring og sosialt fellesskap
Ideen om teknologi er helt dominerende i de analyserte fremtidsforestillingene. Men det finnes andre fortellinger som handler om mer radikal sosial endring.
– Hvordan kan vi være et samfunn på en annen måte i fremtiden? Det handler om det menneskelige felleskapet og kan ses på som en motvekt til fremtidsforestillinger om teknologisk utvikling, sier Heidenstrøm.
Hvordan vi skal bo er et godt eksempel. Kan vi skape nye former for sosiale fellesskap som motvekt mot den dystopiske, upersonlige byen?
– Fremtidsforestillingene om radikal sosial endring handler blant annet om hvordan vi organiserer byen på en annen måte enn i dag. For eksempel med små bysentra, eller «huber», der en får tak i alt en trenger, som små lokalsamfunn der folk deler ressurser med hverandre i større grad enn i dag.
Artikkelen ble først publisert på Oslomet.no
