Sakene handler om alt fra genmodifisert mat til energieffektivisering, og den eldste saken henger igjen fra 2003, melder E24.
– I ytterste konsekvens står hele EØS-avtalen i fare dersom vi ikke oppfyller vår del av avtalen, sier Aasland til avisen.
Utenriksdepartementet bekrefter at det i dag er et etterslep på 624 rettsakter – altså lover eller direktiv som er vedtatt av EU og som må innlemmes i EØS-landenes lover.
– Det store flertallet av sakene er dog fra perioden 2022 til 2025, sier seniorrådgiver i UD, Mathias Rongved, til NTB.
Han anslår at det dreier seg om rundt 85 prosent av etterslepet. Det har skjedd på den sittende regjeringens vakt, som tiltrådte høsten 2021.
Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet er for tiden i strid om å innføre tre direktiver fra EUs Ren Energi-pakke. Ap mener det er helt nødvendig, mens Sp er sterkt imot.
7. februar er det møte i EØS-komiteen, og da skal det ifølge Rongved innlemmes 61 rettsakter.
– Så det stemmer at tallet i dag er 624, og så vil det falle til 563 ved neste møte om en drøy uke, sier han.
Statsråder strømmer til skjebnemøte
