På tokt med Viking Lady

OM BORD PÅ VIKING LADY: Ikke noe tyder på at vi sitter på ett av verdens mest spennende energieksperimenter. Supplybåten Viking Lady er et laboratorium i forsøk med brenselcelleteknologi i skip.

Noen småskalaforsøk gjøres av et par andre rederier, men det blir som lyspærer å regne i forhold til 320 kW-cellen som sitter i en container under overbygget på dette skipet.

Sir Jøran

– Det er fantastisk moro å få være med på dette prosjektet, sier kapteinen rolig mens han sakte manøvrer skipet ut fra kai i Stavanger. Styrmann Jøran Edvardsen og overstyrmann Kjell Hestø gliser bredt. De var alle om bord da hele verdens klimaøyne var rettet mot dem i København i desember i fjor.

– Det var et sirkus, sier Edvardsen, som ble avbildet i riksmedier med milliardær og Virgin-sjef Sir Richard Branson. På skipet går han under kallenavnet Sir Jøran.

Viking Lady ble en av hovedattraksjonene utenfor kongressene under klimamøtet i København. Det synes alle involverte i forskningsprosjektet Fellowship er stas. I løpet av høsten har forsøkene med brenselcelle på skip pågått i ett år.

En vanlig dag på jobb

Kaptein Steinsund og de øvrige offiserene om bord har en vanlig dag på jobb. Havna i Stavanger legges bak oss.

Etter en kort tid i sjøen legger skipet seg i ro. Det er ikke mye motordur å høre. Likevel går tre propeller – men med variabelt turtall og i ulike retninger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Enklere å utnytte alle mulighetene som IFC gir

De tre propellene sørger for at skipet ligger dønn i samme posisjon, såkalt dynamisk posisjonering (DP). Bare en av fire store motorer går.

Gassdrift

Dyp risting som man kan kjenne i mange skip med store dieselmotorer, merker vi ikke. De fire hovedmotorene fra Wärtsilä bruker gass. Det vil si, de kan også gå på diesel. Skifte fra gass til diesel eller omvendt skjer "sømløst”. Det skal en maskinkjenner til for å høre forskjellen.

Maskinsjefen er ikke full av olje. Han sitter med mobilen på øret og blikket på pc-skjermen. Laboratoriet til Statoil på Kårstø er på tråden. De skal hente prøver av drivstoffet om bord – det vil si av gassen.

Anvendt forskning

– Det er en del av forskningen rundt brenselcelleteknologien, forklarer maskinsjef Kjell Ivar Myre.

Ytelsene til brenselcellen logges og sjekkes opp mot analyseresultatet av gassen. Det gjelder å finne de optimale parametere.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Energieffektivisering og avkarbonisering: Denne strategien blir anerkjent som den smarteste

– Dette er et FoU-prosjekt, så strømproduksjonen har ikke så stor innvirkning. Cella har beskjeden størrelse effektmessig. Vi ser det som forberedelse til noe større, seinere, sier Myre.

Framtidig satsing

På Bømlo sitter Eidesvik-sjef Jan Fredrik Meling og følger med på Viking Lady og brenselcelleprosjektet. Eidesvik har tatt det meste av utviklingsregningen på 100 millioner kroner. Jakten på partnere pågår. Det er både tekniske utviklingstrinn det skal tas stilling til, og det er spørsmål om kommersielle trekk.

– Vi jobber for fullt med både teknisk og kommersiell videreføring av prosjektet, sier Meling.

Går for fullt

Tilbake i Viking Lady og maskinsjefens domene, kontrollrommet. Der sitter også førstemaskinist Arild Haaland.

– Brenselcella har fungert over all forventning. Det er ikke noe problem å kjøre på maks effekt 320 kW, sier Haaland.

Selve brenselcellen er utviklet av tyske MTU. De mener at en celle på 500 kW skal gå greit i neste versjon.

– Vi har prøvd å pushe cella, men grensa går på 320, sier Myre.

Han smiler litt av den puslete ytelsen.

– Det er 130 tonn ekstra med utstyr, store containere som tar mye dekksplass, sier Myre, men mener ikke å klage.

– Nei, dette er moro å være med på. Dette har jeg tro på, sier han.

Utfordringer

Neste generasjon brenselcelle vil bli noe mindre og bli mer integrert i skipet.

– Dette er ikke en engangsforeteelse, sier Myre. Han er overbevist om at vi om ikke lenge har en brenselcelle som kan erstatte motordrift når skipet ligger til kai.

Et par andre utfordringer må også løses.

– Det tar åtte timer å kjøre cella fra 0 til 100 %. Det stresser MTU litt. Den tida må ned og samtidig jobber Wärtsilä med å lage systemet der de kan kompensere for lastvariasjon.

Både kaptein Steinsund og maskinsjef Myre synes det er moro å være med på pionérarbeidet med brenselcelle og å bruke LNG som drivstoff.

Bakvendt?

Viking Lady skiller seg ut også på andre måter: Skipet ser ikke ut som andre forsyningsskip. Overbygget er akterut og lasterom foran, og beskyttet av en ordinær baug.

Eidesvik-sjefen sier at det er det som er normalt. Det er alle de andre forsyningsskipene som er uvanlige.

– Bru og boligkvarter er der det bør være på et skip, nemlig akterut. Det gir bedre oversikt for kapteinen og mannskap som styrer arbeidet på dekk og det gir langt bedre komfort for mannskapet. Det er mindre bevegelse og vibrasjon og dermed bedre arbeidsmiljø, sier Meling.

"Best ship – ever!"

Han måtte imidlertid sette foten i døra og bli skviset på pris for å få solgt inn skipet til oppdrag i Nordsjøen. Oljebransjen er konservativ.

De vil ha PSV-ene slik de er vant med. Franske Total lot seg imidlertid lokke til å prøve. De er svært fornøyd. Viking Lady har ikke hatt en eneste dag med driftsavbrudd

Mannskapet på Viking Lady er takknemlige over å få være om bord.

– Dette er det beste skipet jeg har seilt med noen gang, sier kaptein Steinsund.

Han vil aldri tilbake til offshoreskip med vanlig design.

Uthvilt

– Utsikten og oversikten fra brua er bedre, det er tryggere for alle. Dessuten er komforten for alle om bord svært mye bedre. Det er stille, rolig og skipet er ekstremt stabilt. Mannskapet får virkelig hvilt ut mellom slagene, sier Steinsund. Både overstyrmann Kjell Hestø og styrmann Jøran Edvardesen er skjønt enige.

– Dette er det beste skipet, og vi seiler for det beste rederiet og den beste kunden, sier Hestø.