– Det var helt på grensen av hva en pilot kan håndtere.
Slik beskrev Asbjørn Singstad forholdene under den dramatiske evakueringen av cruiseskipet «Viking Sky», som havarerte på Hustadvika 23. mars.
– Dette er trolig den største helikopterevakueringen fra båt vi har hatt i Norge, sier Singstad.
Han er avdelingsleder og fartøysjef for 330-skvadronen på Ørland, som var sentral i redningsoperasjonen. De kom inn som tredje helikopter på havaristedet med sin Sea-King Mk 43 B.
Brukte tid på å ta innover seg omfanget
– Vi får melding om at alarmen går cirka klokken 14.00. Et skip med om lag 1300 passasjerer er i nød ved Hustadvika.
Det forteller Eskil Dybfest, som var redningsmann på helikopteret under aksjonen. Han og Singstad er tirsdag på Nord Universitet i Bodø i forkant av årets beredskapsøvelse.
– Før vi setter kursen nordover blir vi stående litt i hangaren og tar innover oss antallet. 1300 mennesker er veldig mange, det er langt fra dagligdags for oss, sier Dybfest.
Når de setter ut fra Ørland er det liten til full storm fra sørvest både på møre- og trøndelagskysten. Sea-King helikopteret kjører i motvind på mellom 40 og 50 knop, med kastevind opp mot 64 knop. Det tilsvarer 33 meter i sekundet – over orkanstyrke.
– Vi bruker én time og 45 minutter på en overfart som vanligvis tar 45 minutter. Så vi føler at vi står i ro mens skipet fortsatt har problemer, sier Dybfest.
Den treige overfarten gjør at CHC sitt Super Puma-helikopter fra Florø blir første helikopter på stedet. Nummer to er et offshore søk- og redningshelikopter som flyr fra Kristiansund. De har begge medvind.
Om bord på Viking Sky er 17 personer skadet, flere av dem alvorlig.
For farlig med flere løftepunkter
Helikoptermannskapet begynner med en gang å klargjøre for å heise opp passasjerer når de ankommer cruisebåten.
Redningsfolkene fra Florø lager en plan for evakuering fra ett punkt, omtrent midt på skipet.
Det blir vurdert å heise opp fra flere punkter, slik at flere helikopter kan være i aksjon samtidig, men de slår det fra seg som for risikabelt.
Bak på båten er det umulig å foreta seg noe på grunn av kraftige bevegelser fra den harde sjøen, og foran slår bølgene over dekk.
– Vi kommer inn som tredje helikopter og hiver oss inn i heiserotasjonen. De fleste hardest skadde er tatt opp på båre, og da gjenstår dem som kan tas opp med redningsslynge, sier Dybfest.
- Store cruiseskip ankommer Svalbard: Redningskapasiteten er sterkt begrenset
Ingen tør å nærme seg skipet
Situasjonen ser ikke lys ut for «Viking Sky» de første timene. Det tar en stund før cruiseskipet får kastet anker, og da har skipet drevet langt inn mot land.
Det er flere redningsskøyter i nærheten, både i Kristiansund og Økra, sør for Hustadvika, men de velger å ikke gå ut på grunn av været. Bølgene er 10 til 15 meter høye.
Å sette ut rednings- og livbåter er ikke aktuelt på grunn av den voldsomme sjøen, og det er heller ingen mulighet for å berge passasjerene over i andre båter da ingen tør å bevege seg nært nok inntil «Viking Sky».
Dermed innser helikoptermannskapet at de går en lang kveld i møte. De er foreløpig de eneste som kan redde passasjerene fra cruiseskipet.
Da det siste helikopteret ankommer «Viking Sky», er det totalt seks helikoptre involvert i aksjonen, alle med mannskap som er trent i heising fra sjø og båt.
Måtte droppe hjelpesystemer
Dybvik og resten av mannskapet på Sea-King helikopteret jobber på spreng med å heise opp passasjerer fra dekk. De fleste er eldre, og mange er redde.
På grunn av de høye bølgene ser piloten seg nødt til å koble ut hjelpesystemet som sørger for automatisk høydehold. Det gjør operasjonen enda mer krevende.
– Hvis vi ikke har koblet ut systemet vil maskinene jobbe opp og ned, og gjøre det mer trøblete for oss. Vi flyr altså en fullstendig manuell heiseoperasjon, forteller fartøysjefen Asbjørn Singstad.
I videoen under kan du se redningsmannen Eskil Dybfest heise opp passasjerer fra dekket på «Viking Sky», før han selv heises opp i helikopteret på en av svært mange turer mellom skipet og mottakssenteret som er opprettet på Fræna.
Dybfest forklarer hva som skjer.
– Vi har fått ned en styreline som forbinder helikopteret og kroken, slik at den er enkel å ta opp og ned. Jeg står klar for å heise opp to nye passasjerer.
Forklaringen fortsetter under videoen.
30 minutter per operasjon
– Passasjerene geleides ut fordi flere av dem har problemer med å gå på grunn av den kraftige sjøgangen. Jeg har radiokommunikasjon med dem som står i døra på helikopteret, og ser stadig opp for å passe på at vaier og tau ikke forsvinner bakover mot halen eller hekter seg fast i ting, sier Dybfest.
To personer tar imot passasjerene som heises inn i helikopteret. De får mange tunge løft i løpet av natten og neste dag.
Sea-Kingen har syv seter de kan plassere folk i – resten må sitte på gulvet. Ved hver tur får de med seg mellom 16 og 22 personer, og de bruker nesten like mye tid på å plassere folk som på selve heisingen.
Totalt bruker mannskapet cirka 30 minutter på hver heiseoperasjon. Etter hvert finner de ut at tre helikoptere i rotasjon mellom «Viking Sky» og land er ideelt for å sikre en mest mulig effektiv evakuering.
Møre Approach, som kontrollerer flytrafikk i området, setter inn en ekstra mann og en ekstra frekvens blir dedikert til å kun koordinere helikoptertrafikken rundt «Viking Sky». De har god radardekning lavt i Hustadvika og får dermed kontroll på hvor alle helikoptrene ligger.
Avbrutt i matpausen av nytt skip i nød
Etter at Dybfest har gjennomført sitt tredje løft, forsøker han og mannskapet å skaffe seg en kjapp matbit før neste runde. Da får de melding om nok et skip i nød.
Det er lasteskipet «Hagland Captain» som sender ut MAYDAY-signal. En stor bølge har gått over hekken og skapt motorproblemer, sier kapteinen. Skipet driver mot land.
Dybfest får tildelt oppdraget og flyr ut. Skipet er fullt av tømmerlast og beveger seg voldsomt i den harde sjøen. Mannskapet om bord får sluppet ett anker, men sliter med å få festet det andre.
– Vi har 40 minutter med drivstoff, og frykter at skipet skal gå rundt. Men skipperen ønsker ikke å evakuere, så vi blir liggende og monitorere til vi blir nødt til å fylle mer drivstoff.
Redningshelikopteret fra Florø tar over. Etter hvert som tiden går og skipperen ikke får stabilisert situasjonen, går han med på evakuering.
Florø-gjengen vurderer at det sikreste er å heise de ni om bord opp fra vannet, siden det er for store bevegelser i skipet og for mange ting å hekte seg fast i på dekk.
– Vi fortsetter når Florø må tilbake for å fylle drivstoff, og heiser opp de tre siste, forteller Dybfest.
– Veldig godt organisert
Omtrent på samme tidspunkt som «Hagland Captain» får problemer blir fartøylederen Singstad oppringt av skvadronsledelsen. De lurer på om han kan stille enda et helikopter fra Ørlandet for å bistå «Viking Sky».
– Vi har en Sea-King stående som nå må utstyres med mer heisutstyr før den er klar. Det er ikke lett å få tak i ekstra besetning på en lørdag ettermiddag, men vi hiver oss rundt og får blant annet en flyger fra Orkanger og en redningsmann fra Trondheim. I løpet av noen timer er mannskapet i luften, sier Singstad.
Han drar ut med det andre helikopteret og er på stedet i 22-tiden.
– Da merker vi at det er lite kommunikasjon på de frekvensene vi får oppgitt å prate på. Det tyder på at alt er veldig godt organisert, sier han.
Ekstra drivstoff blir i hovedsak fraktet fra Molde flyplass til mottakssenteret i Fræna. Og det er opprettet en venteposisjon for helikoptrene langs kysten, der de legger seg rett etter fueling, inntil de får klarsignal om å dra ut igjen fra Møre Approach.
– Alt dette sto klart da vi kom ned i 22-tiden, sier Singstad.
460 personer på 19 timer
Da «Viking Sky» om sider får slep mot Ålesund søndag morgen 24. mars, og kapteinen avblåser helikopteraksjonen, har mannskapene stått på i 19 timer og 30 minutter.
Tre eller fire helikopter har gått i strekk og har heist ut 460 personer fra cruiseskipet.
– Skulle vi fortsatt og tømt hele båten måtte vi trolig dratt inn helikopter fra Bodø og Stavanger, samt ekstra mannskap for å drifte det hele i enda et døgn eller to, sier Singstad.
I etterkant av aksjonen er han full av lovord.
– Vi følte oss ivaretatt av godt kompetente folk over hele linja. Samarbeidet mellom luft, bakke og sjø fungerte bra. Jeg er imponert, sier Singstad, som takker en lang liste med bidragsytere.
