Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
EU må øke flommen av energi mellom landene i det indre markedet. Men det er ikke nok. EUs indre energimarked skal knyttes seg tettere til gode partnere fra Afrika til Nordsjøen. Det skal blant annet gjøres gjennom store prosjekter.
Dette er noen av hovedtrekkene i energi- og klimadelen av rapporten om tiltak som skal styrke utviklingen av EUs indre marked. Rapporten vil være tema på det to dagers toppmøtet som holdes i Brussel 17. og 18. april.
Rapporten er skrevet av den tidligere italienske statsministeren Enrico Letta. Lettas rapport er på over 140 sider. Den har fått navnet «Much more than a market» og er en av flere rapporter om hvordan EUs konkurransekraft skal styrkes.
Utvide indre marked
Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. De reformene som legges frem i Lettas rapport, vil omfatte Norge om EU-landene etter hvert sier ja til dem. EUs indre marked består av fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester. I EU regnes energi som en vare.
Lettas rapport foreslår at det skal føyes én frihet til de fire, nemlig fri flyt av forskning, innovasjon og utdanning. Dette mener han vil modernisere det indre markedet og styrke Europas stilling i verden, slik han uttrykte det på en pressekonferanse onsdag formiddag.
Mer oppmerksomhet om nett
I de fem årene EU har bak seg, har utbygging av fornybar energi vært prioritert med ny omfattende lovgivning. Nå skifter man fokus. Økt samordning av energiforsyning i det indre markedet blir et meget sentralt tema for den nye EU-kommisjonen som utnevnes etter EU-valget i juni. Grunnen er at økt fornybar energi skaper nye utfordringer, men også muligheter. Sol- og vindkraft varierer med været. Derfor må det investeres i mer nett og i bedre flyt av strøm mellom landene for å utnytte ressursene.
Bygg der det blåser og solen skinner
For eksempel produserer et solpanel i Spania dobbelt så mye strøm som et i Finland. En vindturbin i Polen produserer halvannen gang så mye strøm som en i Italia.
Letta skriver at sømløs grenseoverskridende handel med elektrisitet gjør at en behøver å installere færre vindturbiner og solceller. Disse kan plasseres der det er mest sol og vind, og kraften kan eksporteres. Han minner også om at målet er at det i EU skal være 70 prosent variabel fornybar kraft i strømnettet i 2030, men EU ligger bak dette målet.
Letta understreker at den økte samordningen av energien ikke skal rokke ved et av EU-samarbeidets bærende prinsipper: Hvilken energiform et land velger, er opptil hvert land selv å avgjøre. Men i rapporten peker han på at det er viktig å bygge mer tillit mellom landene i det indre markedet, slik at de stoler på at de får kraft fra naboen når de trenger det.
Havvind viktigere
I Lettas rapport er integrering av elektrisitet fra fremtidig havvindutbygginger viktig. Han ser for seg en økt betydning av hybride havvindprosjekter som spenner over landegrenser i Nordsjøen, Østersjøen og i Middelhavet. Men dette betyr «en kollektiv tilnærming for å bestemme den best mulige størrelsen på storskalaprosjekter. Deres betydelige startkostnader innenlands må vurderes opp mot deres mer omfattende fordeler», skriver han.
Det betyr at det ikke bare er kostnader som teller i slike prosjekter, men også andre fordeler det skaper. Ved å dele på fordeler og ulemper ved havvindutbygging, mener han at en også vil dempe konflikter mellom medlemsstatene og maksimere mulighetene for samarbeid. Konkret vil han at EU innen 2025 må ha utviklet metoder for å dele kostnadene ved utbygginger både av havvindprosjekter og nødvendig nettilgang som er grenseoverskridende. For å skaffe penger vil han ha flere grønne obligasjoner som kan hjelpe til med finansieringen.
Et vel fungerende marked «er avgjørende for å minimalisere kostnadene knyttet til nettutvikling, lager, fleksible løsninger eller utbygging av backup som for eksempel gasskraft», konkluderer han.
Debatten alt i gang
Det er et godt stykke fra en slik rapport og en mer generell debatt på et EU-toppmøte til lover og reformer. Men mye av det Letta skriver om i sin rapport, er allerede en debatt mellom medlemslandene.
På denne ukens uformelle energiministermøte i EU var nettopp utbygging av nett et sentralt tema.
Bra for Norge
Norge inviteres til slike uformelle møter og var representert med statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet.
Signalene fra dette møtet er tydelige. EU beveger seg i retning av et stadig sterkere integrert energimarked. Lettas rapport vil sette ytterligere fart i denne prosessen.
– Skaper det spesielle utfordringer for Norge?
– Dette er først og fremst positive nyheter for Norge. Skal vi klare å bruke den nettkapasiteten vi har mellom Norge og kontinentet på en god måte, er vi avhengig av at de har et kraftmarked som fungerer, sier Sæther.
Hun er ikke engstelig for at det blir politisk kontroversielt om EU tar kvantesprang i integrering:
– Norge er allerede helt i tet når det gjelder å ha et velfungerende elektrisitetsmarked. Klarer de andre europeiske landene å komme opp på vårt nivå, vil det tjene norske interesser og være bra for norske kraftpriser.
Mer enn bare strøm
Elektrifisering er nøkkelordet for å nå klimamålene, men det er også andre sider av energimarkedet som berøres i Lettas rapport.
Ifølge Letta er det på kort sikt på to faktorer som truer stabiliteten i EUs indre energimarked. Det ene er høye og sterkt svingende energipriser, drevet av høye gass- og oljepriser på verdensmarkedet. Det andre er at EU-landene blir for avhengig av for eksempel Kina for import av rene teknologier og kritiske råvarer.
Han peker på at EUs økte avhengighet av import av LNG (flytende nedkjølt gass) gjør medlemslandene mer utsatt for prissvingninger på verdensmarkedet.
Letta mener EU må se på rammeverket for gassforsyningssikkerhet og styrke solidariteten mellom medlemslandene når det gjelder gassforsyning og lagre, men ikke miste av syne av det viktigste er å bygge ut mer fornybar energi.
I rapporten understrekes det at EU-landene må satse på å bygge ut distribusjonsnett for hydrogen, eller bruke dagens gassledninger til dette.
Her anbefaler han EU å bruke sin markedsmakt for å sikre råvarer og teknologier.
