Rask utbygging av vindkraft, havvind og vannkraft. Det er hva regjeringen ønsker seg for å elektrifisere norsk industri.
– Vi skal produsere mer vannkraft, mer vindkraft både til havs og på land, og vi skal ha mer solkraft, uttalte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på en pressekonferanse i dag.
Vil ha mer vindkraft
Sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la Vestre i dag fram en 100-punkts plan for et grønt industriløft. Helt sentralt i løftet er produksjon av mer fornybar energi.
– Vi skal gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i nyere tid. Regjeringen vil få fart på norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre.
Målet med planen er ifølge regjeringen å få opp investeringstakten i fastlandsindustrien.
– Vi skal produsere mer grønn og rimelig strøm. Det har alltid vært en viktig konkurransefordel for Norge, uttalte Vestre på pressekonferansen på Rosenberg verft i Stavanger i dag.
Hvor mye mer kraft regjeringen vil bygge ut, er ennå uklart. Men i planen skisseres blant annet ambisjoner om 30 gigawatt (GW) havvind innen 2040. Til sammenlikning er det installert 38 GW vannkraft her til lands.
Når det kommer til vannkraft, skriver regjeringen at den vil prioritere å utvide eksisterende vannkraftverk, men at det også er potensial for noe «ny vannkraft.» Vindkraft vil regjeringen tillate «på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Det skal tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier,» skriver regjeringen.
Den nye kraftproduksjonen vil regjeringen bruke for å elektrifisere norsk industri.
– La meg være klar. Vi skal klare å nå klimamålene våre, sa Vestre i dag.
– Vi har brukt 30 år på å kutte 4 prosent av utslippene våre. Nå må vi kutte 50 prosent på åtte år. Det blir krevende. Men det er ikke umulig, sa Vestre.
Han peker blant annet på Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya, Ineos kjemianlegg i Bamble og prosessanlegget for gass på Kårstø som eksempler på bedrifter som må elektrifiseres for å kutte utslipp.
Norsk Industri: – Lite konkret
Stein Lier Hansen i Norsk Industri mener regjeringens plan uttrykker «en sterk politisk vilje til å lykkes med et grønt industriprosjekt».
– Ambisjonene og intensjonene er gode, men det er litt få konkrete tiltak, sier han til TU.
.png){kind=logo}
– Vi må komme i gang med betydelig mer produksjon av grønne elektroner. Regjeringen peker nå på mer solenergi, vindkraft og havvind. De er tydelige ønsker og vilje til å lykkes i planen, sier han.
– Likevel savner vi flere eksempler på helt forpliktende og klare tiltak. Det står mye om at man skal «arbeide målrettet for» og «legge til rette for». Det er formuleringer som ikke er helt konkrete, sier industrisjefen. Han mener det er viktig at man nå får ned saksbehandlingstiden for utbygging av blant annet vindkraft.
– Det må tas grep for å korte ned tiden for konsesjonsbehandlingstid for ny energiproduksjon. Saksbehandlingstiden er for lang. Vi kommer ikke ordentlig i gang, sier Lier Hansen.
Det er også regjeringens mål med de nye planen. Den skriver at den vil bidra til «raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft».
– Vi er i full gang med å øke saksbehandlingskapasiteten og få ned saksbehandlingstiden, uttalte Vestre under dagens pressekonferanse.
Bør heller spare energi
Truls Gulowsen i Norges Naturvernforbund (NNV) sier det i utgangspunktet er forståelig at regjeringen ønsker mer kraft for å resette fossil kraftproduksjon, men mener potensialet for å spare energi er større.
– Om regjeringen er interessert i mer kraft, er det viktigste de kan gjøre å få en kraftig satsing og energieffektivisering, både i private hjem og i industrien, sier han.
– Det kan gi billig, konfliktfri strøm som kan generere store kraftmengder raskt.
Om regjeringens nye vindkraftplaner sier Gulowsen at man må sikre gode konsekvensutredninger fra start.
– Dersom man respekterer verneområder og sørger for at den naturen som er spesielt verdifull blir vernet, er det lettere å finne plass til vindkraft som er mindre konfliktfylt, sier han.
Regjeringens plan peker ut sju grønne verdikjeder som skal prioriteres. Det er havvind, hydrogen, batterier, karbonfangst og -lagring, prosessindustri, maritim industri og skogforedling.
Trenger 60 milliarder
Regjeringen vil legge til rette for en raskere utvikling av prosjekter innenfor disse områdene. Ifølge regjeringen er det behov for 60 milliarder i lån og garantier fram mot 2025.
– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter, sier Vestre.
– Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier Vestre.
Regjeringen vil også legge til rette mer areal for ny industriutvikling.
– Hensikten er å ha arealer tilgjengelige som raskt kan bygges ut og kobles til kraftnett og annen nødvendig infrastruktur.
Høyre: – Mye er allerede vedtatt
Regjeringen setter ellers som mål å utvikle en «sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier.» Videre vil regjeringen «utvikle en verdikjede for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen produsert med ingen eller lave utslipp.»
Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, sier hun langt på vei er fornøyd med planen fra regjeringen, men savner mer konkret tiltak.
– Regjeringen har i dette dokumentet lagt et rammeverk og vist frem verktøykassen sin. Nå må verktøyene tas i bruk og innholdet konkretiseres. Første anledning for å gjøre det er i regjeringens batteristrategi som snart kommer, skriver hun i en e-post til TU.
Også ZERO etterspør mer konkrete tiltak i høstens statsbudsjett.
– Dette forplikter og regjeringen må nå raskt levere effektive reguleringer og virkemidler. Industriløftet er en god start for en grønn næringsutvikling, men vi venter fortsatt på klimapolitikken, skriver ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland i en e-post.
Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup mener mange av punktene i regjeringens grønne industriplan allerede er behandlet av Stortinget i Energimeldingen.
– Det er veldig bra at regjeringen følger det vi har trukket opp i energimeldingen. Der trekker vi fram alle disse områdene, og gir en rekke bestillinger til regjeringen for fortgang i omstillingen av norsk økonomi og for å legge til rette for nye grønne arbeidsplasser i Norge, sier han til TU.
