Stappfulle konserter i Grieghallen i Bergen og på Sentrum Scene i Oslo med elektronika- og avantgardemusikk har på ny gjort Kraftwerk til helter for mange teknologifrikere og musikkelskere.
Få andre band har inspirert teknologer, ingeniører, arkitekter, datakunstnere og spillutviklere mer enn nettopp Kraftwerk.
I hele 36 år har Ralf Hütter (60) og Florian Schneider (59), samt to andre musikere og programmerere, holdt det gående med stram syntetisk og maskinell musikk.
Med hjelp av den kjente teknologikunstneren Emil Schult begynte de i begynnelsen av 1970-årene å jobbe med imaget - de kledde seg i dressbukser og skjorter fra 1930-tallets Europa og begynte å bruke roboter som så ut som dem selv på konserter og fotosesjoner.
I løpet av årene har de berømmelige robotene blitt videreutviklet og er alltid med i bagasjen til bandet når de holder konserter.
Ikke alt er programmert
Det få vet er at robotene ikke er forhåndsprogrammerte, men at Kraftwerk-gutta styrer robotene fra bak scenen. Dette ble avslørt når Kraftwerk i 2004 holdt konsert i Brasil, og robotstyringen ble filmet av en av deres mange fans og senere lagt ut på nettstedet You Tube.
Kraftwerk-gjengen gir sjelden intervjuer. Og i de få tilfeller de har uttalt seg om egen musikk så omtaler de denne nøkternt som ”Robotpop”. På låten ”Technopop” beskriver de hva de holder på med: ”Synthetic electronic sounds - Industrial rhythms all around - Music non stop, techno-pop”.
På en litt kjølig, nøktern måte, synger de om deres spesielle forhold til roboter, telefoner, lommekalkulatorer, hjemme-PC-er, computerkjærlighet, aerodynamikk, radioaktivitet, kometer, romstasjoner, motorveier (Autobahn) og sykling (Tour de France).
Har blitt politisk
Du skjønner sikkert at Kraftwerk derfor ikke er som andre band. Analoge gitarlyder og svulstige kjærlighetsballader er ikke deres stil. Kraftwerk radbrekker og poengterer de menneskelige sidene ved alle typer maskinbruk.
Bandet har hele tiden hevdet at de er upolitiske og kun er opptatt av maskiner, sykling og musikk. Men i de siste årene har de stadig oftere hatt låten ”Sellafield” på konsertplanen.
Kraftwerk gjør aldri støttekonserter for politiske partier eller organisasjoner, men har ved en anledning gjort et unntak for Greenpeace som vil ha stengt atomverket Sellafield i England.
I lag med platen ”Radioactivity” med den spesielle låten ”Urianium” regnes dette som Kraftwerks politiske protestytring.
