BYGG

Roboter skal se forskjellen mellom farlig asbest og ufarlig eternit

Vil gjenbruke byggematerialer.

Asbest: Det er ikke mulig å se med det blotte øyet, om et eternitt-tak inneholder asbest eller ikke.  Stoffet ble forbudt i Danmark i 1987.
Asbest: Det er ikke mulig å se med det blotte øyet, om et eternitt-tak inneholder asbest eller ikke. Stoffet ble forbudt i Danmark i 1987. Foto: Teknologisk Institut
Av Mads Lorenzen, Ingeniøren.dk
4. juni 2019 - 11:43

Et nytt dansk prosjekt vil gjøre det billigere å kvitte seg med eternittplater, og samtidig gjøre det mulig å gjenbruke de platene som er ufarlige.

Hvert år deponeres opptil 40.000 tonn eternitt-takplater. Noen av disse inneholder de enormt farlige og kreftfremkallende asbestfibrene, men de aller fleste er bare uskyldige eternittplater uten asbest, siden bruk av asbest ble forbudt i 1987. 

Derfor har en forskergruppe fra Teknologisk Institut i samarbeid med deponi-, robot- og nedrivningsindustrien satt seg fore å prøve å sortere de store mengdene takplater for å deponere de av dem som er farlige.

På denne måten kan man spare både en masse deponeringsutgifter, fordi det bare er de asbestholdige platene som må graves ned. I tillegg kan man også gjenbruke de mange platene som ikke inneholder asbest. 

– I dag finnes det ikke noen sikker måte å identifisere de farlige platene på, og problemet blir stadig verre jo lengre tid det går. For andelen av farlige asbestplater faller etter hvert som de byttes ut uten at nye settes opp, sier faglig leder Dorthe Hamann hos Life Science på Teknologisk Institut som står i spissen for prosjektet.

Målet er en helautomatisk robot som kan sortere platene fra hverandre med 100 prosents sikkerhet. 

Kjenn din asbest

– Det første som nå må på plass, er at vi må finne noen karakteristika ved de asbestholdige platene, sier Dorthe Hamann. 

Hun forklarer at de fleste asbestplater er merket med tegn som kan identifisere dem, men også at tegnene kan være utydelige eller fjernet helt av tidens tann. Derfor må forskergruppen finne andre indikatorer som kan hjelpe en robot med å skille mellom de relativt tunge platene som enten er farlige eller ufarlige.

De indikatorene skal forskergruppen på omkring ti menn og kvinner gjerne ha funnet fram til innen utgangen av 2019. 

Anne Knausgård, Parkwinds representant i Norge, har tro på at teknologiutvikling vil sørge for at havvind på norsk sokkel er lønnsomt også i 2040.
Les også

Står bak første norske havvindutbygging: Tror ny teknologi vil sikre lønnsom havvind i Norge

Farlige feil

Dorthe Hamann erkjenner også at teknologien må leve opp til strenge krav om presisjon, slik at asbestplater for eksempel ikke ender opp sammen med de ufarlige eternittplatene. 

Teknologisk Instituts enkle og foreløpige konseptskisse. <i>Foto: Teknologisk Institut</i>
Teknologisk Instituts enkle og foreløpige konseptskisse. Foto: Teknologisk Institut

Det skyldes spesielt at en av ambisjonene bak prosjektet er at de ufarlige platene skal gjenbrukes. 

«Hvis vi kan finne de platene som ikke inneholder asbest, er det gode muligheter for å gjenbruke dem, for eksempel ved å knuse platene og bruke dem til nye plater eller i betong», sier Dorthe Hamann.

Det er støvet fra de asbestholdige platene som er dødelig, og derfor ville det være svært uheldig hvis den kommende roboten sender feil plater til knusing.

Forskningsprosjektet har et budsjett på rundt to millioner danske kroner (cirka 2,7 millioner norske) og er et samarbeid mellom DanRobotics, Deponi Syd, Norecco, Cembrit, Teknologisk Institut og Kingo Karlsen. I første omgang skal prosjektet gjennomføres i to år fremover.

Artikkelen ble først publisert av danske Ingeniøren.dk 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Grieg Green vil følge skip fra vugge til grav. Elin Beate Saltkjel (t.v.) og Pia Meling mener at ansvarlige rederier, banker, klasseselskaper, flaggstater, forsikringsselskaper og investorer må bidra ved å stille krav når skip bygges, driftes og etter hvert selges til opphugging.
Les også

Grieg Green: Dette kan være bedre enn tørrdokk i EU

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.