Kløfta (tu.no): Kyrne på Randby gård på Kløfta gjør som de vil. De melker seg selv, sover, spiser eller går ut hvis de synes været er bra nok til det. Overskyet vær med litt vind er det beste. Hvis det er vått og gjørmete, blir de inne. Om kvelden rusler de også ofte ut for å sove, tygge og glo utendørs.
Da bonde Marthe Bogstad skulle overta gården på Kløfta etter foreldrene sine for fire år siden, gjorde hun det ikke halvveis:
Nytt fjøs til melkekyrne, over 10 millioner i gjeld og full robotisering av melking, møkking, fôring og måling av kuas helsetilstand. Til og med børsten som klør kyrne på ryggen er robotisert.
Produktive melkekyr
Kaller sikringen etter Gjerdrum-tragedien for «ingeniørkunst»
Over melkemaskinen henger det et kamera som scanner kua og måler fettprosenten. Melkekyr er som folk, og kan bli for tjukke. Da trenger de en annen type fôr. Det sørger også roboter for at de får.
– Uten robotiseringen hadde jeg ikke tatt over. Da hadde jeg jobbet i Oslo, som alle andre rundt her, sier Bogstad.
Nå har Bogstad litt under 50 kyr, som melker så bra at hun må bremse produksjonen for å ikke overskride melkekvoten sin hos Tine på 380.000 liter for i år.
Norge leder på robotisering
Norge har 8100 melkegårder, mer enn dobbelt så mange som i Danmark og Sverige. Norge har også flest robotiserte gårder.
En rekke fornybarprosjekter vrakes – slik snur vi trenden
Men på hver norsk gård bor det langt færre kyr enn det som er vanlig i nabolandene. Det gjør norske gårder ekstra godt egnet for en melkerobot, sier Gunnar Dalen, veterinær i Tine.
– En av grunnene er at vi har så mange roboter i norsk landbruk er kombinasjonen av gode arbeidsvilkår i Norge, som gjør at arbeidskraft koster, samtidig som vi vil ha billig mat, sier Dalen.
Han har sett på bruk av sensorer for bedre tilsyn og stell av dyrene i sin doktoravhandling ved Veterinærhøgskolen.
Etter at man begynte å innføre automatiske melkesystemer på midten av 90-tallet, har antallet gårder med melkerobot økt kraftig de siste årene. Nå er det rundt 2000 gårder med melkerobot i Norge.
De har all mulig grunn til å frese
Frie kyr blir venninner
Roboten melker hver ku i snitt tre ganger i døgnet, i motsetning til to ganger, som er det vanlige med tradisjonell drift.
Kyrne går inn i roboten fordi de kjenner at de vil melkes, og fordi de får litt godt fôr. En chip i øret identifiserer kua og sørger for at hver ku ikke kan gå inn for mange ganger. Men enkelte kyr prøver seg ganske ofte, forteller Bogstad.
Forskning fra Ruralis har sett på det menneskelige aspektet ved melkeroboter. De fant at bønder ikke bruker mindre tid i fjøset selv om de har melkerobot. Derimot har de mye større fleksibilitet på hvilke tider de må være i fjøset.
– Det er mange som sier at du mister kontakten med dyrene hvis du ikke melker dem, men jeg kjenner disse kyrne, sier Bogstad.
– De får bevege seg som de vil. Og jeg ser at det er de samme som legger seg ved siden av hverandre. De har liksom en venninne. De grupperer seg fritt og får ta valgene selv.
– Jeg kan nummeret på alle kyrne. Jeg vet hvem jeg kan gå helt inntil, og hvem som er veldig selvstendige damer og vil gjøre sitt og ikke bli forstyrret. Og så er det ku 34 som kom her, som er helt ekstrem, sier Bogstad. 34 vil gjerne hilse på og få en klapp.
Med dagens strømpriser er det veldig mange som vil spare på dette
Trenger sjeldnere veterinær
En PC i et overvåkingsrom gir stålkontroll på hvordan kyrne har det og kvaliteten på melka.
– Det blir generert enorme mengder data per ku. Jeg kan sitte her åtte timer om dagen hvis jeg vil, sier Bogstad.
Bogstad kan inn på hver enkelt ku og se når, hvor mye og hvor ofte hun har melket. Melkeroboten analyserer melka fra hver enkelt spene.
Informasjonen kan brukes til å se om kua er syk, og om det er nødvendig å tilkalle veterinær. Bogstad bruker også informasjonen til å gjøre grep for å hindre at sykdom utvikler seg hos kua.
– Jeg kan slutte å melke fra en syk spene, eller la kua melke seg oftere, sier hun.
Norge har 19.000 tonn av metallet Kina begrenser tilgangen til
Roboten gir kostholdsråd
Dataene kan også brukes til prediksjon, både av kyrnes helsetilstand og mengden melk som produseres.
Hos Tine blir melka analysert en gang i måneden, og det gis periodevise anbefalinger om å justere blant annet fôr. Melkeroboten analyserer melka tre ganger i døgnet, og kan gi råd fortløpende.
– Det er enorm biologisk variasjon på dyr, og derfor må du ha masse data før du kan predikere noe i sanntid. Det får vi nå, sier Dalen.
