Mange av oss har nok følt på kroppen hvor ille dårlig luft på kontoret kan være for kreativitet, produktivitet og evne til å finne løsninger.
Nå har et knippe Harvard-forskere testet hvor mye det faktisk har å si, og resultatene er nedslående for oss som til daglig sliter med tung luft på kontoret.
Resultatene på de kognitive testene etter en dag i dårlig luft var nemlig så lave som en tredjedel av scoren på dager med optimal luft.
CO2 og VOC-gasser
Forskerne simulerte tre ulike inneklima-miljøer i et vanlig kontorbygg.
«Conventional»-bygget hadde høye konsentrasjoner (rundt 625 µg/m3) av såkalte flyktige organiske forbindelser (VOC), hovedsakelig heptan, aceton og 2-propanol, i tillegg til et CO2-nivå som konstant lå rundt 945 ppm.
Det skal være forhold som svært mange kontorbygg opererer under. Til sammenlikning er høyeste anbefalte konsentrasjon i norske skoler og barnehager 1000 ppm.
Bygg nummer to ble kalt «Green», og hadde nesten ikke VOC-gasser i luften (cirka 47 µg/m3), men samme mengde friskluft (20 kubikkfot/person/minutt eller rundt 9,4 liter/sekund/person) og dermed omtrent samme CO2-konsentrasjon.
Den tredje profilen ble kalt «Green+», og hadde samme mengde VOC-gasser, men dobbelt så mye friskluft utenfra (altså nesten 19 liter i sekundet per person) og en CO2-konsentrasjon på rundt 550 ppm.
I tillegg testet forskerne en variant med så mye som 1400 ppm CO2 i luften for å se på CO2-ens effekt isolert.
Tydelige resultater
Testen besto riktignok av bare 24 deltakere, men var dobbeltblindet – og Green+-testen ble gjort to ganger for å bekrefte resultatene. For å unngå at deltakerne lærte av testen etter hvert, ble det benyttet ulike caser hver dag.
I gjennomsnitt fant forskerne at resultatene på de kognitive testene var 61 prosent høyere på dagen med Green-forhold, og hele 101 prosent høyere på Green+-dagen.
På enkelte områder var forskjellene imidlertid langt høyere. I kategorien kriserespons var resultatene 97 prosent høyere for Green og 131 prosent høyere for Green+.
På informasjonsbruk var resultatene henholdsvis 172 og 299 prosent bedre på Green og Green+ enn på Conventional, og på strategi, som måler deltakernes evne til å planlegge, prioritere og legge ting i rekkefølge, var resultatene 183 og 288 prosent høyere.
Green+-scorene var høyere enn Green i åtte av ni kategorier, og resultatene var i snitt 25 prosent bedre.
For CO2-konsentrasjon kunne forskerne sette opp en nærmest lineær, omvendt proporsjonal kurve med testresultatene.
.png){kind=logo}
I gjennomsnitt ga en økning på 400 ppm 21 prosent dårligere resultater i testene, og testresultatene kunne også tyde på at selv kort eksponering til dårlig luft har en innvirkning på kognitiv funksjon.
Skolebarn yter også bedre med bedre luft
En annen studie fra forskere ved University of Tulsa så nylig på sammenhengen mellom CO2-nivåer, temperatur og skolebarns resultater i matte.
Også der var konklusjonene entydige: Prøveresultatene økte med 0,5 prosent for hver ekstra liter per sekund med friskluft som ble tilført per person (opptil sju liter).
En liknende effekt ble sett for en nedgang i temperatur: Cirka 0,5 prosent per grad ned fra 25 til 20 grader. Forskerne skriver også at de så samme effekt på resultatene både i naturfag og lesing, men at variasjonen mellom elevene der var større.
De konkluderer med at å ha tilstrekkelig ventilasjon og termisk komfort i klasserommet kan føre til en markant bedring av de akademiske resultatene.
– Velrenommerte forskere
Overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin ved NTNU, Jan Vilhelm Bakke, sier til Teknisk Ukeblad at han synes resultatene i Harvard-studien er meget interessante, og at det er velrenommerte forskere som står bak.
– Dette er oppsiktsvekkende, og det at man ser så klare forskjeller styrker min oppfatning om at vi ikke må redusere på ventilasjonskravene vi har i dag.
Han mener stadig strengere krav til energiforbruk i bygg gjør det desto vanskeligere å flytte inn nok luft utenfra, men sier også at det å ha kontroll på temperaturen er minst like viktig som å øke frisklufttilførselen fra kravene i dag.
– Andre studier har vist at hvis vi tar rundt 10 liter/person/sekund som utgangspunkt, noe som i praksis betyr mellom 800 og 900 ppm CO2, vil det ha større effekt å optimalisere temperaturen enn å redusere CO2-mengdene.
Bakke peker på sykehusene som verstingene på inneklima i arbeidslivet, og beregnet i en rapport i fjor at bare fem prosent produksjonstap i helsesektoren utgjør 16.000 årsverk i Norge.
– Tilstanden er verst i sykehusene, men ventilasjonen er kun en liten del av problemet, der den ofte er for høy og med for høye temperaturer. Sykehusene har forfalt etter at staten overtok i 2003, og driftsavdelingene utsettes for en uhåndterlig og uforutsigbar situasjon hvor toppdirektørene stadig tar penger fra dem til andre og mer «populære» tiltak. Det er en skandale, sykehusene i Norge bruker 400 kWh/m2 og har det dårligste inneklimaet i hele arbeidslivet, sier Bakke til Teknisk Ukeblad.
- Oslos største skole: Ventilasjonen ble et mareritt for det nye skolebygget
Arbeidstilsynet har gitt pålegg
Senioringeniør Ivar Fagernes i Arbeidstilsynet sier de har lagt ned en del pålegg om utbedring av inneklima, spesielt da de undersøkte kommunene for et par år siden, men at det spesielt gjaldt lekkasjer og fuktproblemer.
– Ved et tilfelle la vi også ned pålegg om utbedring i et kontorbygg. De hadde rehabilitert bygget innvendig, men det lakk fortsatt som en sil, og det resulterte i både fukt- og råteskader. Leietakerne måtte flytte ut fordi huseieren ikke rakk å utbedre i henhold til vår frist, og jeg tror hele bygget ble totalrehabilitert i etterkant.
Han mener kommunene ofte prioriterer nye praktbygg som kulturhus og andre prestisjeprosjekter i stedet for å vedlikeholde skoler og andre kommunale bygg. Fagernes peker også på overgang fra cellekontorer til kontorlandskap som en kilde til inneklima-problemer.
– Mange tenker ofte ikke over å bedre ventilasjonen når de gjør om til kontorlandskap, og vi anbefaler rett og slett ikke kontorlandskap. Vi skriver stadig vekk advarsler mot overgang til landskap når vi får søknader om bruksendring, og det er mange rapporter som tyder på at det er større risiko for sykefravær når du går over til landskap.
– Mange går også over til teppegulv for å holde støyen nede, og det er ikke gunstig om du prøver å unngå virus og spredning av sykdommer, sier Fagernes.
I Arbeidstilsynets «Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen» heter det for øvrig at ventilasjonen må tilføre minst 7,0 liter luft/sekund/person, pluss minimum 0,7 liter/sekund/kvadratmeter gulv for utlufting fra materialer, men at ventilasjonen i alle tilfeller skal behovsvurderes.
En SSB-undersøkelse fra 2013 viste for øvrig at ingeniører og sivilingeniører var blant yrkesgruppene hvor færrest rapporterte om dårlig inneklima. Henholdsvis 15 og 17 prosent svarte at de var utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden.
Verst var det for sykepleiere (48 prosent), helserelaterte yrker (38), undervisningsyrker (33) og pleie- og omsorgsarbeidere. (31)
