Det er lurt å bruke strøm i de billigste timene. Det kan i praksis gjøre at du får tilbake penger for strømmen du bruker i disse periodene.
Problemet med dette er at man ofte enten ikke er hjemme eller at man sover i disse timene.
Det er de største lastene – apparatene med høyest forbruk – det er lurt å flytte til de billigste timene. Dette er for eksempel varmtvannsbereder, elbillading og varmekabler.
Basislaster som belysning, kjøleskap og TV har det lite for seg å begynne å sjonglere med. De har uansett ikke spesielt høyt forbruk.
Hvor mye du kan spare, er det imidlertid litt vanskelig å ha noen klar formening om. Ikke bare fordi du kanskje ikke vet hvor mye energi berederen og bilen bruker i løpet av et døgn, men også fordi du mesteparten av måneden ikke kan vite hvordan strømstøtten blir den aktuelle måneden.
I eksemplene under har vi tatt utgangspunkt i strømstøtten for prisområdene NO1, NO2 og NO5 (øst, sør og vest), som var 3,2477 kroner per kilowattime.
Så mye sparer du på å flytte oppvarming av vann
Vi bruker en dusj som eksempel. En fem minutters dusj bruker omtrent 2,5 kilowattimer til oppvarming av vann. Det er et forbruk på 75 kilowattimer den måneden.
Om du ikke har noen styring av når varmtvannsberederen skrur seg på og vi antar at den gjør dette rett etter du har dusjet, ville dette forbruket ha kostet 242,49 kroner i september. Staten tar det meste av regningen, og etter strømstøtte ender prisen på 54,27 kroner før moms, nettleie, avgifter og påslag.
Om du dusjer hver dag klokken 6 om morgenen, og kan styre varmtvannberederen slik at vannet varmes opp i den billigste timen innen klokken 16 om ettermiddagen, ville det samme forbruket kostet deg 214,83 kroner, eller 26,20 kroner etter støtte – før moms, nettleie, avgifter og påslag.
Du betaler med andre ord mindre enn halve prisen bare ved å vente til den billigste timen mellom 06 og 16 med å varme opp vannet igjen.
Om du heller valgte å vente med oppvarmingen til den timen i døgnet prisen var lavest, ville de 75 kilowattimene kostet deg 183,60 kroner i september. Etter strømstøtte har du da faktisk fått tilbake penger for dette forbruket: Regningen ender på -5,47 kroner.
I praksis er ikke prisen negativ. Legger du til nettleie, moms og avgifter, er reell pris omtrent 35 kroner for disse 75 kilowattimene.
Om du varmet vannet i billigste time mellom 06 og 16, er reell pris 74 kroner, og varmer du mellom 06 og 07, er prisen reelt 109 kroner.
Dette forutsetter nettleie på 0,40 kroner per kilowattime og en elavgift på 0,154 kroner.
Her er det nødvendigvis mange forutsetninger.
Den første er at bakgrunnen for tallene er Nord Pools pris i euro per megawattime i september. Vi har benyttet den gjennomsnittlige euro-kursen i september, som var 10,1697 kroner.
En annen er at du sannsynligvis bruker mer enn 2,5 kilowattimer med varmtvann i døgnet, særlig om dere er en familie. Om dere bruker for eksempel 5 kilowattimer på å dusje om morgenen, vil varmtvannsberederen din neppe klare å varme opp vannet igjen i løpet av én time.
Videre er det slik at det neppe er forsvarlig eller praktisk å bruke mye varmtvann om morgenen og så vente helt til natta igjen for å varme det opp i de billigste timene. Dermed må du antakeligvis belage deg på å gjøre i alle fall noe av oppvarmingen i en dyrere periode.
Vi har heller ikke tatt hensyn til varmetapet fra berederen. Dette kan være forholdsvis høyt om du har en gammel bereder.
Fire metoder for å styre varmtvannsberederen din
Det er fire, men i praksis tre måter å styre når berederen din varmer vannet.
1. Smart varmtvannsbereder
Den beste er trolig å bruke en smart varmtvannsbereder. Det koster mye penger og vil ikke være en lønnsom investering dersom din eksisterende bereder har mange gode år igjen før den må byttes ut.
En smart varmtvannsbereder fra Oso eller Høiax koster fra rundt 13.000 kroner og oppover og kan styre oppvarmingen til de billigste timene i døgnet. Disse holder kontroll på at vanntemperaturen ikke faller under 60 grader, som er den kritiske temperaturen med tanke på bakterievekst.
Sparer du 100 kroner i måneden på å utsette oppvarmingen av vannet til de billigste timene, tar det nesten 11 år før investeringen er inntjent. Da har vi ikke regnet inn elektriker og rørlegger.
Enova støtter installasjon av slike beredere med 35 prosent, men høyst 5000 kroner.
2. Smart styring
Oso tilbyr også produktet Charge, som kan installeres på nyere beredere fra samme produsent. Det gjør berederen din om til en smart bereder som også holder kontroll på vanntemperatur.
Charge koster fra rundt 6000 kroner. I tillegg kommer installasjon, hvor du trenger elektriker. Bare investeringen i styringsenheten vil det ta fem år å tjene inn, forutsatt at du i snitt sparer 100 kroner i måneden.
Det er ingen direkte Enova-støtte til slike produkter, men du kan få tilskudd dersom installasjonen er en del av etableringen av et smart strømstyringssystem i boligen din. Støtten er 35 prosent, men høyst 10.000 kroner.
3. Halvsmart styring
Har du en smarthusløsning, kan et alternativ være å investere i et relé som kobler ut varmtvannsberederen i de dyreste timene. Et slikt relé koster rundt 1500 kroner. Elektriker kommer utenom.
Ulempen med denne løsningen er at den ikke har kontroll på temperaturen i berederen. Da skal du være svært påpasselig med at vannet varmes helt opp og holdes varmt i løpet av døgnet.
Risikoen er legionellavekst, som kan gi sykdommen legionellose. Den er ingen spøk og kan ha dødelig utgang.
4. Dum styring
Det siste alternativet er et koblingsur. Med et slikt kan du unngå oppvarming i de timene som i snitt er dyrest. For eksempel kan du koble ut strømmen til berederen din hver morgen og utsette oppvarming til noen timer på formiddagen, før du kutter strømmen igjen på ettermiddagen.
Et fastmontert koblingsur er å foretrekke og koster noen hundrelapper. Elektriker kommer i tillegg. Det er også greit å vite at en bereder med effekt over 1500 watt skal ha fast tilkobling, ikke stikkontakt.
Spørsmålet er om det har så mye for seg i lengden. I september var gjennomsnittlig strømpris 3,59 kroner per kilowattime uten moms. I perioden 00–06 var snittprisen 3,02 kroner per kilowattime. Om all oppvarming gjøres i dette tidsrommet, ville strømmen kostet 37,79 kroner inkludert strømstøtte, uten moms, avgifter, nettleie og påslag.
I praksis vil det meste av forbruket skje rett etter midnatt dersom koblingsuret slår inn ved midnatt. Mellom 00 og 01 var snittprisen 3,27 kroner, som etter strømstøtte betyr en pris på 57 kroner i måneden med strømstøtte, uten moms, avgifter, nettleie og påslag. Det er mer enn hva du måtte betalt for å varme vannet i perioden 06–07 om morgenen.
Dermed er dette en løsning som kan være ganske vanskelig å få til å være lønnsom med mindre du er villig til å studere strømprisene og justere når koblingsuret skal koble seg inn.
Fiskere får 500 millioner kroner i kompensasjon for CO2-avgift
