I 1912 tar Alexander Behm fra Tyskland patent på ekkoloddet, oppfinnelsen som måler havdyp ved å sende lydsignaler mot havbunnen, og som har hatt stor betydning for noen av de største næringene i Norge.
Men tegningene Behm benytter i patenten er mistenkelig like tegningene som ble publisert av Hans Sundt Berggraf fra Stavanger, i Teknisk Ugeblad 8. september 1904, under tittelen «Apparat, hvormed havdybden kan måles, uden at apparatet har forbindelse med havbunden».
Den nesten 110 år gamle utgaven av Teknisk Ukeblad er trolig det eneste beviset på at Berggraf var først ute med et forslag til et komplett, skrivende ekkolodd.
Les også: Dette kameraet kan bli det nye ekkoloddet
Originaltegningene finnes ikke
Historien om ekkoloddets oppfinner er utgangspunktet for Tove Kommedals kunstprosjekt på Stavanger Maritime museum, med tittelen «Ekho». Det er en del av en større utstilling i regi av Museum Stavanger, med tittelen «Hvem eier historien? Kunst, makt og demokrati».
Kommedals verk består av et ekkolodd laget av papir. Papiret hun har brukt har hun revet ut av Stavanger bys historie. Historien om Stavanger-oppfinneren som tegnet ekkoloddet, er det nemlig ikke funnet plass til i bokens fire bind.
Ekkoloddet står plassert oppå den utslåtte boken, og ved siden av kan du lese artikkelen om Berggrafs oppfinnelse.
Hele årgangen fra 1904 er utlånt fra Teknisk Ukeblad. I tillegg har Kommedal installert et slags ekkolodd i utstillingen som måler hvor nær du er verket og historien, og du hører ping-lyden fra en sonar.
– Da jeg ble invitert med i dette prosjektet, så visste jeg med en gang at det var dette jeg ville fortelle. Berggrafs tegninger er ikke en del av Stavangers byhistorie, og dermed heller ikke en del av den maritime historien til byen, sier Kommedal til Teknisk Ukeblad.
Hun har lett etter Berggrafs originaltegninger av ekkoloddet, men de finnes ikke lenger.
– Så det er kun i arkivet til Teknisk Ukeblad at dokumentasjonen på Berggrafs oppfinnelse eksisterer, poengterer kunstneren.
Les også: Norsk AUV kan være klar til oljeservice hvor som helst i verden i løpet av et døgn
Tok ikke patent
Allerede i 1897 hadde han utviklet prinsippene for et fjernsyn. I tillegg har han blant annet funnet opp en rekke mekaniske nyvinninger for hermetikkindustrien, snorbryteren, en variant av nåtidens lysbryter, et termostatstyrt strykejern og han hadde grunnprinsippene klar for en kopimaskin.
Likevel var kanskje den største bragden hans tegningene av ekkoloddet. Hvorfor han ikke tok patent, noe han også ble rådet til å gjøre før han publiserte tegningene, er det ingen som vet. Kommedal tror forklaringen kan være økonomisk.
– Det fantes ikke noe forskningsråd som delte ut midler den gang, og det var dyrt å ta patent. Berggraf var ingen rik mann, for han solgte patentene sine videre for engangssummer. Han søkte Nansenfondet tre ganger om penger til ekkoloddet, men fikk avslag hver gang. Beskjeden han fikk var at oppfinnelsen var for god til å være sann, forteller Kommedal.
Berggraf skal heller ikke vært blid da Behm tok patent på ekkoloddet. En årelang brevveksling mellom de to har vist at Stavanger-oppfinneren ønsket oppreisning fra tyskeren. Den eneste trøsten han fikk, etter 22 år, var en beklagelse fra Nansen, som anerkjente han som den egentlige oppfinneren av ekkoloddet.
Les også: Kongsberg-ekko fant sunkne øyer
– Sårbar historie
Kommedal håper utstillingen hennes kan få Berggraf inn i historiebøkene om Stavanger by, og hun ønsker også at Stavanger Maritime museum vil ta verket hennes inn i den permanente utstillingen.
– Dette er en stor oppfinnelse, en viktig oppfinnelse. Men den er utelatt av byen historieforvaltere. Det viser hvor sårbar historien er. For hvem har ansvaret for at den blir skrevet ned? spør kunstneren.
Les også:
Dette er verdens største subsea-utbygging
