Autonom betyr selvstyrende. Autonome skip kan deles i grupper;
- Det fjernstyrte, ubemannede skipet kontrolleres fra et senter på land (VTS)
- Et fullt autonomt skip kontrolleres og drives av kunstig intelligens (AI) og er ubemannet
Det er ikke mulig å drive et fullt autonomt og ubemannet AI-skip under dagens regime. Evakuering av passasjerskip må ledes og assisteres av et opplært mannskap. Lasten kan kreve at det beredskapsmannskap om bord dersom skipet mister fremdrift eller styring. Videre er det umulig å programmere inn dagens Sjøveisreglene i AI. Skal AI ha noen fremtid innen skipsfart, må det innføres nye sjøveisregler og farvanns- og trafikkreguleringer som vil frata offiserene om bord den friheten de har i dag. Slike tiltak er under behandling i FNs skipsfartsorganisasjon IMO.
Flytrafikken er så ny at streng trafikkseparasjon, trafikkovervåkning og kontroll er akseptert, og et liknende system kan være løsningen for fjernstyrt skipstrafikk.
Menneskelige feil i skipsfart er ofte oppgitt til 60–70 prosent. Tallrike tiltak for å redusere frekvensen av grunnstøting og kollisjoner forårsaket av menneskelig svikt er innført i de siste 30–40 år. Tiltakene har vært drevet frem av spektakulære ulykker på en svært lite systematisk måte. Andelen menneskelige feil har skuffende nok, holdt seg nokså konstant. De gjenværende prosenten skyldes «tekniske feil», der AI ikke vil være til noen hjelp.
Eksperimentell drift av modeller av autonome små lasteskip, gjennomføres i Norge, Storbritannia og Finland. Rutene er enkle, hastigheten er lav, og farvannet er reservert for skipet. Målet for full autonom drift av skip er å eliminere mannskap og tilhørende menneskelige feil, og kostnader. Ved å eliminere mannskapet, må det tas med at VTS-betjeningen må lønnes av skipsoperatøren. Derfor er innsparing av kostnader bare knyttet til fjerning av logistikk- og vedlikeholdspersonell om bord. Men vedlikehold, med tilhørende personell og kostnader, må likevel utføres.
For et automatisert, fjernstyrt skip vil operasjonen bli utført av et landbasert kontrollsenter, et VTS. Fjernstyrt VTS-drift må tilsvare driften av et tradisjonelt skip. Utstyret på «broen» på et VTS og på skipet må være identisk. Relevante instrumentsignaler må overføres fra det fjernstyrte skipet til VTS, og tiltak for å unngå kollisjoner og grunnstøting må utføres av VTS alene. AI er ikke involvert.
Noen viktige problemer med et fjernstyrt, ubemannet skip kan være:
- Feil i dataoverføring til og fra skipet
- Svikt i navigasjonsutstyr, spesielt satellittbasert
- Oppdagelse og identifikasjon av sjømerker og lanterner
- Piratangrep fra sjø eller luft
Videre kan automatisk manøvrering i havner være uakseptabelt for kaieiere og forsikringsselskaper på grunn av skade på havneanlegg.
For å legge til rette for implementering av ulike typer autonome skip, må det gjøres radikale endringer i internasjonale konvensjoner og i sjøveisreglene. Videre må det innføres trafikkseparering og streng kontroll etter samme prinsipper som i luftfart. Forutsatt slike tiltak er det foretatt en grov sammenlikning mellom et tradisjonelt skip, og et skip med fjernstyrt VTS-drift. Det er brukt «Hendelsestrær», der skipet vil gå på grunn eller kollidere dersom ingen avvergende tiltak er innført. Virkningene av tiltakene er vurdert enkeltvis ved å tildele dem er «virkningsgrad» på mellom 0 og 1. Fordi kontrollen i et VTS er vurdert å bli langt bedre enn om bord, kommer VTS-drift ut med en solid reduksjon av ulykkesfrekvensen med en faktor på omtrent 4, sammenliknet med tradisjonell drift.
Innføring av fullt autonome AI-skip i kystfarvann, sammen med skip uten AI, anses som helt unødvendig og lite realistisk, og kan føre til økt ulykkesfrekvens.
