Hydrogenstudien er utført av det norske forskningskonsernet Sintef og det franske petroleumsinstituttet Ifpen, med Deloitte som prosjektledelse.
Studien er i hovedsak finansiert av olje- og gassbransjen, deriblant Equinor og Norsk olje og gass.
En hovedkonklusjon er at hydrogen kan bidra til å fjerne klimautslipp i EU i betydelig større grad enn det EUs egne prognoser tilsier.
I studien anslås det at etterspørselen etter hydrogen kan vokse til over 100 millioner tonn i 2050.
Det tilsvarer 3.300 terawattimer – over 21 ganger så mye som Norges totale produksjon av elektrisk kraft i dag.
Blått hydrogen
Sintef og Ifpen konkluderer samtidig med at såkalt blått hydrogen vil være avgjørende for å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte.
Blått hydrogen er hydrogen som er framstilt av naturgass, men med fangst og lagring av CO2 (CCS).
Den mest kostnadseffektive løsningen vil ifølge studien innebære en massiv satsing på CCS, med en lagringskapasitet på 1.400 millioner tonn CO2 per år i 2050.
Det er nesten 1.000 ganger så mye som Norge skal lagre per år i første fase av det store CCS-prosjektet Langskip.
Grønt alternativ
I et scenario der det satses tyngre på grønt hydrogen, beregner Sintef og Ifpen at kostnaden vil bli 70 milliarder høyere per år.
Grønt hydrogen er hydrogen som er framstilt ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse.
Mens grønt hydrogen er utslippsfritt, vil blått hydrogen ha et restutslipp.
I studien legges det til grunn at transportsektoren vil stå for mer enn halvparten av etterspørselen etter hydrogen.
I tillegg spås det betydelige etterspørsel i industrien, mens det i mindre grad ventes at hydrogen vil bli brukt til utslippskutt i bygg og i kraftproduksjon.
Ser muligheter for Norge
Gunhild Reigstad er forsker ved Sintef og en av forfatterne bak studien. Hun ser store muligheter for gassprodusenten Norge i klimaomstillingen.
– Resultatene i studien viser at i denne omstillingen vil hydrogen fra naturgass med CO2-fangst, og storskala lagring av Europas CO2-utslipp, være økonomisk og bærekraftig, sier Reigstad i en pressemelding fra Sintef.
– Norge er i en god posisjon for å skape en ny hydrogeneksportindustri, med sine naturgassressurser og sin satsing på CO2-lagring. Senere, når infrastrukturen er på plass og hydrogenmarkedet har vokst, kan Norges satsing på havvind være et viktig bidrag til fornybar hydrogenproduksjon, sier hun.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
