Naval Strike Missile (NSM) er det norske sjøforsvarets hovedvåpen.
I tillegg til å være hovedbestykningen om bord på fregattene og kystkorvettene, brukes Kongsberg-missilet også som landbasert sjøforsvar i Polen.
Nå skal det testes i en tilsvarende rolle - i Stillehavet. Når verdens største marineøvelse arrangeres til sommeren, skal den amerikanske hæren delta med testfyring av NSM fra land.
Det kan være gode nyheter for Kongsberg og de over hundre norske bedriftene som er underleverandører på missilet.
USAs andre NSM-test
Den planlagte testfyringen ble første gang offentliggjort da admiral Harry Harris, øverstkommanderende for den amerikanske stillehavsflåten, talte på The Association of the United States Armys (AUSA) såkalte Lanpac-seminar på Honolulu i mai.
Der understreket Harris viktigheten av at de klarer å møte fienden i alle domener samtidig og at de forskjellige våpengrenene har sensorer og effektorer som evner å kommunisere med hverandre. Han navngir spesifikt kun ett våpen, det norske.
– Komplekse øvelser gir oss muligheten til å teste nye ideer og pushe hverandre til å bli bedre. Derfor vil U.S. Army Pacific (USARPAC) senke et skip med et Naval Strike Missile skutt fra land under Rimpac 2018. Også våre japanske allierte vil fyre et landbasert missil under denne senkingsøvelsen, opplyste Harris.
Rimpac, eller «Rim of the Pacific Exercise» som er det fulle navnet, er verdens største marineøvelse. Den arrangeres annenhver sommer med hovedkvarter på Pearl Harbor på Hawaii, og har de siste årene talt rundt 50 fartøy, 200 fly og 25.000 mennesker fra mer enn 20 nasjoner.
– Det er ingen tvil om at dette er en fjær i hatten for oss. Amerikansk interesse for missilet og slike testfyringer blir dessuten lagt merke til også i andre land der en slik løsning kan være aktuell, sier direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace til Teknisk Ukeblad.
Det at NSM allerede benyttes som kystartilleri i dag, bidrar også til at det er mindre risiko for andre å ta systemet i bruk.
- Rift om Nasams: Norsk luftvern har fått to nye brukerland på fem dager
Også amerikanske skip
Norge deltok på Rimpac for første gang i 2014, med KNM «Fridtjof Nansen». Fregatten var med på å senke målskipet USS Ogden med et NSM-missil under deløvelsen Sinkex.
Et par måneder senere, fikk amerikanske forsvarstopper en ny demonstrasjon av NSM under en skyteøvelse fra USS Coronado (se video fra denne fyringen samt den første norske skarpskytingen i 2013 nederst i artikkelen).
Uavhengig av hvordan det går med kystartilleritestingen neste år, har Kongsberg fortsatt gode muligheter til å slå gjennom til gangs på andre siden av Atlanteren.
NSM er kandidat til å bli «over-the-horizon-missiler» (OTH) på de 52 LCS-skipene/fregattene US Navy har bestilt.
LCS-fartøyene finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. I dag har de ikke langtrekkende missiler. Det såkalte Non-Line-of-Sight (NLOS)-programmet ble kansellert i 2010 før noen kom på andre tanker få år senere.
Det var kun Kongsberg og partneren Raytheon som leverte sitt tilbud innen fristen i juni. Fortsatt skal konkurrentene være Lockheed Martin, som har missilsystemet LRASM, og Boeing med missilet Harpoon.
– Det er vanskelig å utdype USAs planer for framtida, men vi har god tro på at vi har en bra sits i OTH-konkurransen, sier Lie.
US Navy har sagt offisielt at de ønsker avklaring før sommeren 2018.
- FLIR UAS: Etter det amerikanske oppkjøpet har den norske droneprodusenten fortsatt å utvide her hjemme
Malaysia, Polen og Tyskland
Ved siden av testing på amerikanske skip, er det første ikke-norske skipet som er tilrettelagt for å bære NSM fast, den malaysiske fregatten «Maharaja Lela» som ble sjøsatt 24. august.
Dette er det første av seks bestilte såkalte «Littoral combat ship» (LCS). Selve missilene og utskytingskassene («launchere») er riktignok ennå ikke bestilt.
I februar ble det klart at også Tyskland skal kjøpe NSM for minst ti milliarder kroner. Dette er et gjenkjøp som følge av at Norge og Tyskland sammen skal anskaffe identiske ubåter basert på 212-designet fra det tyske verftet Thyssenkrupp Marine Systems (TkMS).
Det er Tysklands kommende seks multirollefregatter MKS 180 (Mehrzweckkampfschiff) som blir de første med å utstyres med NSM fra 2023. Også eksisterende tyske fregatter skal bytte ut Harpoon/Exocet med NSM.
- Det meste er fransk, men: Her sjøsettes stealth-fregatten med norsk missilteknologi om bord
Ni år siden første eksportkontrakt
Kongsberg Defence & Aerospace vant den første eksportkontrakten for NSM i 2008. Dette var til Polens landbaserte sjøforsvar. Det vil si at man bruker samme utskyterkasser som på marinefartøy, men at disse er montert på lastebiler tilsvarende luftvernsystemet Nasams.
Utstyr for 660 millioner kroner ble i 2010 supplert med flere missiler og logistikkutstyr verdt 800 millioner kroner. En ny, tilsvarende kontrakt på en skvadronstørrelse ble inngått for tre år siden. Den var verdt 1,3 milliarder kroner.
NSM-forgjengeren, Penguin-missilet, har vært en gedigen eksportsuksess. Det samme har luftvernsystemet Nasams. I oktober ble luftvernet solgt til Litauen og Indonesia slik at antall brukerland nå teller 14.
Polen bruker for øvrig kommando- og kontrollsenter fra Nasams i sitt NSM-kystforsvar. Radaren, kommunikasjonssystemet og kjøretøyer som frakter utskytningsramper er levert av polsk industri.
Kongsberg har tidligere forklart at NSM ble utviklet i en periode der ingen andre fokuserte på denne type missiler. Det er medvirkende til at de mener å ha kanskje så mye som 10–15 års forsprang sine konkurrenter, eksempelvis Harpoon, RBS-15 og Exocet, som alle har sitt utspring i 70-tallsteknologi, selv om de er blitt videreutviklet.
Alt har selvsagt ikke gått på skinner i NSM-utviklinga heller: Det norske forsvaret faset ut pingvinmissilene i 2008 og var deretter flere år uten større hovedvåpen på missilsiden fram til NSM ble operativt i 2012, fem år forsinket. I 2002 forutsatte Stortinget at fregattene og kystkorvettene i løpet av 2007 skulle være utrustet med NSM.
- Det blir to ubåtklasser samtidig: Her sjøsettes en ubåt i Ula-klassen for siste gang
JSM følger etter
Forsvaret og Kongsberg selv hevder at NSM er verdens mest avanserte kryssermissil, et våpen som på militærspråk kalles terskelbyggende. Det vil si at en potensiell aggressor vil måtte ta hensyn til dette om man ønsker å utfordre Norge til sjøs.
«Multi-mission»-missilet (land- og sjømål) er ifølge KDS eneste femtegenerasjons presisjonsvåpen med lang rekkevidde (over 100 nautiske mil). Sentrale egenskaper på NSM er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft - en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.
NSM har adaptiv fluktbane over havet. Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet.
Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at NSM gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser lunte/brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.
Søstermissilet Joint Strike Missile, som låner mye av denne teknologien med som for eksempel ikke trenger startmotor, er konstruert for å integreres i bomberommet på kampflyene F-35A/C. Etter to vellykkede tester flytester tidligere i år, er siste demonstrasjonsfyring berammet i første halvår 2018. Missilet skal være ferdig når Luftforsvaret blir fullt operative (FOC) med de nye kampflyene i 2026.
