Millioner av nordmenn har denne uken mottatt sin skattemelding. Digitalt. Det er noen år siden digitaliseringen startet. I samarbeid med banker, forsikringsselskaper og andre offentlige institusjoner, har Skatteetaten gjort en stødig og kontinuerlig jobb med det som tidligere het selvangivelsen.
Som ordet sier, brukte vi tidligere tid og krefter på bokstavelig talt å angi oss selv. Rote gjennom bilag, bankutskrifter og annet for å fylle inn skjemaet i vår årlige øvelse. I sin tid florerte det til og med programvare du kunne bruke til å fylle ut selvangivelsen digitalt. De som erindrer den tiden huser sikkert selskaper som DaTax og Mamut. De leverte programvare som gjorde utfyllingen digital, men som egentlig bare var en skinnprosess. Joda, det lå litt logikk i bakgrunnen som beregnet skatten for deg. Men alt var jo avhengig av det du tastet inn.
Og slik er det til en viss grad fortsatt. Sluttresultatet er avhengig av informasjonen inn. Kvaliteten på informasjonen i dagens skattemelding har imidlertid nådd et høyt nivå. Slikt sett mener vi Skattedirektoratet er et realt digitalt skryteprosjekt signert offentlig sektor.
- Les også: Derfor fikk ID-porten trøbbel med å ta unna trafikk til skattemeldingen (digi.no)
Gevinstene fra digitaliseringen av skattemeldingen er hovedsakelig to. Behovet for manuell saksbehandling er betydelig redusert – som betyr færre årsverk til kontroll og behandling. Årsverk som heller kan gjøre mer produktive og nyttige oppgaver. I tillegg har kvaliteten bedret seg betydelig. Både som følge av at det har blitt vanskeligere for oss selvangivere å «glemme» oppføringen av poster vi burde tatt med. Men den store kvalitetsforbedringen kommer fordi presisjonen i grunndataene har økt.
Men det offentlige har ikke fått til dette alene. En av de store bidragsyterne til vår digitale skattereise, kommer fra norsk finans- og banksektor. De var tidlig ute med å lage felles løsninger. Etter hvert også digitale. Slikt samspill mellom det offentlige og private sektorer ser vi gjerne mer av. Ikke minst bør offentlige sektorer av forskjellige typer kunne enes om felles løsninger a la det Finans-Norge har fått til.
En sektor som trenger et «skattelignende» løp, er Helse-Norge. Den årlige skattemeldingen savner et digitalt søsken – en digital journal for hver og en av oss. Arbeidet er i gang. Nå må alle parter – også innen det offentlige kverke noen kjepphester, slippe rekkverket, heve blikket og ambisjonene – og gi gass. Helseforetak, sykehus, legestand, kommuner og andre må finne gode digitale løsninger for felleskapet. Slik Skatteetaten har gjort. La oss håpe Helse-Norge kan lykkes i samme grad. Uten at det må gå et tiår til.
Målet må være både å bruke mindre tid på å finne frem, taste og sende informasjon. Og heller ha fokus på økt presisjon og kvalitet. Så forskjellig er det ikke å digitalisere – enten det er skatt eller helse det gjelder.
