«Norgespris er en katastrofe for solcelleanlegg på tak». Det var et av budskapene da kraftproduksjonsentusiaster samlet seg på produksjonsteknisk konferanse i Trondheim denne uken. Er det riktig?
I min forrige kommentar skrev jeg at det å fjerne prissignalene fra strømprisen også for timene med lav pris, i praksis vil redusere lønnsomheten av solkraft, som oftest produserer i disse timene.
Det står seg for kommersielle prosjekter. Men for solcelleanlegg på hus- og hyttetak, der Norgespris skal gi ly for vær og vind, kan den ha en annen effekt. Når prisen først er låst, vil den også øke prisen i lavpristimene. Verdien på mange av kilowattimene fra solcelleanlegget ditt øker.
Norgespris med solfaktor 50?
For noen år siden satte både den faktiske og den opplevde strømprisen (som blant annet avhenger av mediedekning) fart på mange solcelleinnkjøp rundt om i det ganske land.
Noe ganske annet er altså prediken om hva som vil skje dersom Norgesprisen innføres. Nå er hypotesen at det ikke lenger er interessant å investere i en teknologi som i praksis dekker deler av boligens strømforbruk til en forhåndsbetalt fast pris.
Det virker rimelig, men hvordan vil den økte verdien i lavpristimene slå ut? Når det er flere elementer som trekker i ulik retning, er det bedre å regne på det enn å regne med det.
Derfor har jeg for anledningen simulert solkraftproduksjonen fra tre tenkte solcelleanlegg med ulike himmelretninger i hver av byene Kristiansand, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Simuleringene er gjort for været som var i 2023 og 2024.
Markedsverdi versus folkeharmoni
Vi finner verdien av solkraftproduksjonen ved å gange timesproduksjonen med timesprisen i de ulike byene. Så kan vi sammenligne ved å gange med den flate Norgesprisen.
I diagrammene vises verdien av månedsproduksjonen fra én kilowatt i de fem ulike byene. Søylene viser markedsverdi i spotmarkedet, mens rombene viser verdien av den samme solkraftproduksjonen med Norgespris.
Diagrammene viser at i mange måneder de to siste årene har strømprisen vært lavere enn 40 øre/kWh i timene med mest solkraftproduksjon, sett bort fra i Kristiansand i prisområdet NO2.
NO2 har hatt desidert færrest timer med priser lavere enn 40 øre/kWh de siste to årene, med 2783 timer.
Deretter følger Vestlandet (NO5) med 6284, Østlandet (NO1) med 6309, Midt-Norge (NO3) med 11107 og Nord-Norge (NO4) med 13094 timer.
Solen som skinte i fjor
Ved første øyekast på solen som skinte i fjor, er det i alle fall ikke åpenbart at Norgespris vil gi strømmen fra alle solcelleanlegg på tak lavere verdi. I Oslo er totalverdien av produksjonen fra et sydvendt anlegg 3,5 prosent høyere med Norgespris enn med spotpris i 2024.
Stopp en hal. Der en tradisjonell strømavtale lar kunden kjøpe og selge strøm til markedspris, er Norgesprisen kun en støtte for kjøp. Det betyr at salgsverdien av strømmen fremdeles er spotprisen.
Og typisk klarer en husholdning i Norge kun å bruke mellom 40 og 60 prosent av strømmen selv. Resten leveres ut på nettet mot betaling, der man som regel får spotpris og eventuell kompensasjon for reduserte nettap tilbake.
Verdien av solkraftproduksjonen som selges, er altså lik om man har Norgespris eller ei. For å få et estimat på verdien av den gjenværende strømproduksjonen som brukes bak måleren, har jeg lagt strømproduksjonen fra et solcelleanlegg på 5 kilowatt-peak oppå gjennomsnittlige forbruksprofiler fra private strømkunder.
Det er ikke perfekt, men gir en indikasjon på hvilke timer en solcelleeier vil mate inn på nettet, og hvilke timer strømproduksjon konsumeres selv. For Oslo-eksempelet gir dette en egenbruk på 47 prosent av den totale strømproduksjonen over de to årene.
Norgesprisen gir og tar
Og da snudde også bildet seg. Fra førsteinntrykket av at Norgespris ga 3,5 prosent mer for kraftproduksjonen i 2024, reduseres verdien med 11 prosent når man regner med denne effekten. I 2023 var reduksjonen større. Figuren over viser resultatene for sørvendte anlegg i alle områdene.
Disse enkle regnestykkene viser bare hvordan det kunne slått ut de to siste årene. Lønnsomheten av solcelleanlegg avhenger av ting som skjer 10, 20, 30 og 40 år fram i tid. Og nettleie, avgifter og avkastningskrav kommer inn i tillegg.
Om man sammenlikner med spotpris, ser Norgespris i alle fall ikke ut til å hjelpe solkraften i sør. I nord er jo bildet et annet, dersom noen mot formodning skulle ønske seg Norgespris nord for Dovre.
Og apropos mange tiår fram i tid: For mange har solcelleanlegg vært en måte å skjerme seg fra potensielt høye priser på. Skaffe mer trygghet. Tryggheten fikser foreløpig Norgesprisen utmerket godt på egen hånd. Bortsett fra for dem som allerede har gjennomført dyre energitiltak, især om de er lånefinansierte.
Solcellene dekker 170 prosent av fabrikkens strømforbruk
